Nyheter

Flere har tillitt til sukkerfri brus

Flere enn før mener at søtningsstoffene i lettbrus er uskadelige. Men et stort flertall er fortsatt skeptisk, viser ny undersøkelse.

Redaksjonen

Publisert 03.11.2014 - 07:05 Sist oppdatert 22.04.2022 - 08:51

35 prosent sier de har tillit til at søtningsstoffer i brus er uskadelige, ifølge undersøkelsen YouGov har gjort for Bryggeri- og Drikkevareforeningen. For to år siden var andelen bare 22 prosent.

– Det er positivt at folk er mindre skeptiske til søtningsstoffer. Det viser at det går i riktig retning, selv om det fortsatt er et stykke igjen, sier direktør Petter Nome i Bryggeri- og Drikkevareforeningen i en pressemelding.

Han peker på at sukkerfri brus en av de viktigste årsakene til at sukkerforbruket i Norge har falt med 25 prosent de siste ti årene.

– Nye brusvaner har gitt et viktig bidrag til folkehelsen, og folk kan være helt sikre på at sukkerfri brus er harmløs, sier han.

En rapport fra Mattilsynet i EU fra 2013 konkluderer med at søtningsstoffet aspartam, som blant annet brukes i lettbrus, er helt trygt.

– Søtningsstoffene er tryggere enn maten vi spiser. Disse stoffene har vært undersøkt langt grundigere enn de fleste matvarer, og svaret er at de er uskadelige, sier Atle Wold i det norske Mattilsynet.

En forutsetning er at man holder seg innenfor anbefalt daglig dose. Men det skulle ikke by på problemer selv for de største brusdrikkere, hele syv liter for voksne menn, fem liter for voksne kvinner og fire liter for barn.

– Det er likevel en hake ved all brusdrikkingen. Mange som drikker my kalorifri leskedrikk har et mindre variert og sunt kosthold. Lettbrusen erstatter andre mat- og drikkevarer, noe som selvsagt er negativt, sier Wold.

57 prosent av de som drikker vanlig brus gjør det på grunn av smaken, viser Bryggeriforeningens undersøkelse. Av de som drikker lettbrus oppgir 59 prosent at den er sukkerfri som viktigste grunn.

Lettbrus er vanligvis tilsatt søtningsstoffene aspartam eller acesulfam K.

– Søtningsstoffene består av aminosyrer som finnes naturlig i mange matvarer, og de skilles raskt ut av kroppen uten å gjøre skade, sier Nome.

Han har ingen tro på utsagn som at søtningsstoffene øker søtsuget eller forstyrrer tarmbakteriene.

– Søtningsstoffer får skylden for mye rart. Kanskje har det å gjøre med betegnelsen «stoffer». Mange knytter ordet til kjemi og synes det høres skummelt ut, sier Nome.

Han mener stoffene heller burde vært omtalt som «de gode hjelperne».

– De gjør det mulig for oss å nyte mat og drikke uten så mye sukker. Sukker er som kjent verken bra for tennene eller midjen, sier Petter Nome.

nyheter