Klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen (Ap) etter muntlig spørretime i Stortinget.

Terje Bendiksby

KOMMENTAR

Klimaminister på vei mot tidenes klimablemme

Hvorvidt klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen (Ap) rett og slett ikke har giddet å sette seg inn i fordelene med det norske pantesystemet, vites ikke. Men den åpenbare mangelen på kunnskap er bekymringsverdig.

Are Knudsen Ansvarlig redaktør

Publisert 19.04.2024 - 09:19 Sist oppdatert 30.04.2024 - 16:53

Som du leste i Dagligvarehandelen først, vil EU innføre krav om at minst 40 prosent av drikkevareemballasjen er såkalt ombruksemballasje.

Det betyr i praksis at land med velfungerende pantesystemer, som Norge og Sverige, må gjeninnføre glassflasker. Det betyr i sin tur at man skal tilbake til å frakte enorme mengder luft over veinettet, gjeninnføre flaskevaskerier med vaskemidler og stort vannforbruk, og vaske flasker et antall ganger til de ikke lenger kan brukes.

I dagens pantesystem er lufttransporten minimal, og brukte pet-flasker og bokser blir resirkulert til nye flasker og bokser. Flere rapporter slår fast at dette er den aller beste løsningen for klimaet og miljøet.

Andreas Bjelland Eriksen har ikke løftet en finger for å prøve å gi land med fungerende pantesystener unntak fra reglene før forslaget går til avstemming neste uke. I stedet sier han til E24 at «dette er starten på en spennende utvikling» (sic!), og påpeker at EUs analyser har vist at kravene vil ha positiv miljøeffekt – for EU som helhet. Ifølge statsråden har heller ikke regjeringene i de øvrige nordiske landene, som er i samme båt som Norge, utfordret ombrukskravene.

Den påstanden blir kraftig tilbakevist av adm. direktør Erlend Vagnild Fuglum i Bryggeriforeningen. Han er kjent med at både Sverige og Finland har jobbet hardt for å ivareta pantesystemene. Det er bare Eriksen som ikke har fulgt med i timen.

Det er for øvrig smått absurd at en klima- og miljøminister peker på hva som er best for EU totalt sett, som årsak til at han ikke har brydd seg om å slåss for et norsk unntak. Det er riktig at forslaget totalt sett vil være et miljømessig fremskritt for EU, ettersom mange EU-land ikke har pantesystemer i det hele tatt. Men det blir ikke bedre klima i EU om de som fra før har vesentlig mer klimavennlige løsninger slipper seg ned på et mindre ambisiøst nivå!

Det blir ikke bedre klima i EU om de som fra før har vesentlig mer klimavennlige løsninger slipper seg ned på et mindre ambisiøst nivå!

I Norge returneres nesten all drikkevareemballasje og gjenvinnes. Men som vi har sett i tv-reklamene med Karsten Warholm, er det én og annen flaske som av én eller annen grunn ikke finner veien til panteautomatene. «Hvor blir den av?», spør han. «Kastes den i naturen?».

I verste fall gjør den dessverre det. Kastet i skauen av noen som ikke har giddet å sette seg inn i fordelene ved det norske pantesystemet. Heldigvis er det ikke mange av dem. Dessverre sitter én av dem på den – i denne sammenheng – viktigste taburetten i regjeringen.

Dersom dette ender med at Norge må gå tilbake til et vesentlig mindre klimavennlig emballasjesystem uten at regjeringen engang har protestert, vil det bli stående som tidenes unnlatelsessynd i Klima- og miljødepartementet. Eriksens klimablemme er langt på vei allerede et faktum, men det er ikke for sent å kjempe med nebb og klør for et unntak fra reglene – skulder ved skulder med sine nordiske statsrådkolleger.

Men da må han først sette seg inn i det norske pantesystemet. Men gidder han det? Gidder han slå et slag for miljøet?