Redusert produksjon av rødt kjøtt, primært ammeku og sau, skal resultere i reduserte utslipp av klimagasser, men prisen for tiltaket i Klimakur 2030 er ekspertene ikke enige om.iStock
Nyheter
Ekspertene krangler videre om kostholdstiltaket
Ny analyse av kostholdstiltaket i Klimakur 2030 mener kostnadene blir mange milliarder høyere.
I formiddag la Oslo Economics på oppdrag fra Matprat og Animalia fram rapporten «Gjennomgang av de samfunnsøkonomiske kostnadene i kostholdstiltaket i Klimakur 2030». Både Matprat og Animalia er finansiert av norske bønder.
Annonse
Helsedirektoratet og Nibio er uenige i konklusjonene fra Oslo Economics.
Kostholdstiltaket i Klimakur 2030 skal kutte 2,9 millioner tonn CO2-ekvivalenter fram mot 2030, først og fremst ved å kutte kjøttforbruket til to tredeler av dagens nivå, og erstatte dette mer fisk, frukt, grønt, bær og potet. Det er dette tiltaket Oslo Economics har regnet på.
– Etter vår vurdering er tiltakskostnaden høyere enn beregnet i Klimakur 2030. Det er ikke tatt høyde for investeringskostnader i overgangen fra husdyrproduksjon til produksjon av vegetabilske matvarer i landbruket. Vi mener også at helsegevinsten er overvurdert, sier samfunnsøkonom Ragnhild Haugli Bråten fra Oslo Economics.
Lønnsomt uansett?
Klimakur 2030 vurderer kostholdstiltaket samfunnsøkonomisk lønnsomt selv uten å ta høyde for klimagevinstene. Slik analyser Oslo Economics dette:
«Helsegevinsten ved et endret kosthold er høyere enn den beregnede kostnaden av endret matproduksjon. Vi mener det er problematisk at tiltaket er innrettet som et helsefremmende tiltak, når hensikten er å vurdere kostnaden av tiltaket som klimatiltak, og særlig når analysene benyttes til å sammenligne tiltakskostnaden mot andre klimatiltak. Dersom hensikten med tiltaket er å redusere utslipp av klimagasser, bør tiltaket innrettes deretter.»
Og:
«Når tiltaket først er innrettet som et helsefremmende tiltak, er det problematisk at befolkningens tilbøyelighet til å bytte rødt kjøtt med helt andre produkter i liten grad er drøftet. Ved økte priser eller andre tiltak som begrenser forbruket av rødt kjøtt, vil befolkningen erstatte rødt kjøtt med de nærmeste substituttene. For noen kan det kanskje medføre en vridning til frukt og grønt som antas å gi helsegevinster, men for andre er det sannsynlig at kjøttet vil erstattes med like sunne eller mindre sunne matvarer. Den beregnede helsegevinsten i Klimakur 2030 vil da reduseres betydelig.»
Nibio står på sitt
Mens Klimakur 2030 opererer med kostnader på under 500 kroner per tonn CO2-ekvivalenter, sier Oslo Economics minst 1.500 kroner per tonn. Forskjellene blir i milliardklassen:
Foto Figuren oppsummerer Oslo Economics innvendinger mot kostholdstiltaket i Klimakur. Kilde: Oslo Economics
I Klimakur 2030, som er utredningen fra regjeringens ekspertutvalg med Miljødirektoratet i spissen, har Norsk institutt for bioøkonomi (Nibio) og forsker Klaus Mittenzwei vært helt sentrale for tallgrunnlaget for kostholdstiltaket.
I dagens digitale seminar i regi av Matprat og Animalia sa Mittenzwei dette:
– Jeg tror fortsatt at tiltakskostnaden for kostholdstiltaket vil ligge i den opprinnelige kostnadskategorien, altså under 500 kroner per tonn CO2-ekvivalenter.
Nibio er også uenig med Oslo Economics i at investeringskostnadene for kostholdsomleggingen skal inn i regnestykket. Oslo Economics vurderer dette til å være en kostnad på flere milliarder kroner. I rapporten heter det:
«Et svært forenklet regnestykke kan illustrere hvilke kostnader vi står ovenfor. Dersom vi antar at det for hvert nye årsverk i produksjon av vegetabilske matvarer må investeres 2 millioner kroner i produksjonsutstyr, og at det for hvert avviklede årsverk i husdyrproduksjon må nedskrives 1 million kroner i tapt produksjonsutstyr, tilsvarer dette samlede kostnader på 13,2 milliarder kroner over hele innfasingsperioden 2023–2032 og 10,5 milliarder kroner i perioden 2023-2030.»
«Hviler på helseeffekten»
Seniorrådgiver Kjartan Sælensminde fra Helsedirektoratet avviste at Klimakur har regnet feil på helsegevinsten.
Samtidig understreker alle involverte at det er store usikkerheter knyttet til regnestykkene.
I debatten deltok også nestleder Bjørn Gimming i Norges Bondelag. Han mener Klimakur 2030 og kostholdstiltaket er uegnet egnet som grunnlag for å utvikle ny politikk, enten det er landbruk eller klima det er snakk om.
– Kostholdstiltaket hviler på helseeffekten. Det blir litt som å begrense veiutbygging og satse på at alle sykler dit de skal, sier Gimming.
Regjeringen har varslet en stortingsmelding om klimapolitikken i løpet av året, og Klima- og Miljødepartementet bekrefter at det fortsatt er planen, uten å si noe mer detaljert om når.
