All matproduksjon setter økologiske og klimatiske fotavtrykk. Målet til Norges Bondelag og Lars Petter Bartnes er å produsere maten på en slik måte at avtrykkene blir minst mulige.

Kommentar

Bærekraftig landbruk for framtida

Snart er det tid for jordbruksforhandlinger igjen. Det handler også om bærekraft.

Lars Petter Bartnes

Publisert 21.04.2021 - 09:58 Sist oppdatert 22.04.2022 - 08:51

Bondelaget har nylig vedtatt en bærekraftstrategi for norsk matproduksjon fram mot 2030. Som andre næringer må også vi kunne svare for omverdenen hvordan vi skal være med å nå FNs 17 bærekraftsmål. Når vi definerer bærekraft i strategien vår, handler det om både sosial, økonomisk og miljømessig bærekraft. De tre dimensjonene er alle like viktige, og det er vanskelig å nå den ene uten den andre. Og uten at det er økonomi i det, oppnår vi verken miljømessig eller sosial bærekraft.

Utgangspunktet er et bærekraftig norsk landbruk, det viktige med strategien er at den viser vei for å bli mer bærekraftig innen 2030. All matproduksjon setter økologiske og klimatiske fotavtrykk. Målet vårt er å produsere maten på en slik måte at disse avtrykkene blir minst mulige.

Vi opplever at det er forventninger til hvordan vi produserer maten, forbrukerne blir stadig mer bevisste. Det stiller krav til oss som primærprodusenter og til resten av verdikjeden for mat, enten det er industri eller matkjeder.

Strategien vår peker på 20 konkrete satsingsområder. Mange av dem berører områder som ikke bare angår bonden, men hvor resultatene kommer samfunnet til gode enten det er å styrke selvforsyningen og matsikkerheten, redusere klimagassutslipp eller styrke biologisk mangfold for å nevne noe.

Det er viktig å få med alle sider av bærekraftsbegrepet fordi bærekraft er mer enn klima. En klimavennlig matproduksjon er ikke nødvendigvis bærekraftig eller miljøvennlig. Vi må ta utgangspunkt i de naturgitte ressursene vi har og utnytte dem på beste måte. Da må vi øke norsk selvforsyning, og sørge for at mer av maten vi putter i handlekurven og fôret vi gir dyra, er norsk.

For å få til det vil vi fase ut soya fra land med regnskog innen 2030, dyrke mer korn og proteiner, og ikke minst mer frukt og grønt. I strategien omhandler vi også sosial bærekraft og en rettferdig betaling for maten for alle matprodusenter i verdikjeden mat. Alt dette er klare retningsvalg.

Når vi sier at norsk matproduksjon må være økonomisk bærekraftig helt ut til det enkelte gårdsbruk, handler det også om årets jordbruksoppgjør. Vi starter jordbruksforhandlingene om en uke, og dette vil være en viktig sak for oss. Det må lønne seg å drive landbruket på en bærekraftig måte, og som tilsvarer forventningene som forbrukerne og dere har til oss.

Det er her dere som aktører i verdikjeden for mat kommer inn i bildet. Vi klarer ikke alene å levere på bærekraft, myndighetene må støtte opp om arbeidet vårt. Men ikke minst må vi gjøre jobben sammen med mange av dere, det håper jeg at dere er med på.

kommentar