Direktør Gunnar Bakke i Baker- og Konditorbransjens Landsforening (BKLF) mener dagens merking av for eksempel brød kan være villedende for mange forbrukere.

iStock | Arne Kongsnes

Nyheter

Bakerne vil ha bedre merking av brød

Brødets geografiske opprinnelse en utfordring for bakerne. Gunnar Bakke i BKLF vil ha bedre merking for å unngå å villede forbrukerne.

Arne Kongsnes

Publisert 19.10.2020 - 06:12 Sist oppdatert 20.10.2020 - 09:12

– Jeg er urolig for at brød som er laget med utgangspunkt i importert halvfabrikata, lettstekt eller deig, og varmet eller stekt i butikk eller bakeri, merkes som lokalt og kortreist. Mange produkter, som brød, selges som kortreist og norsk, selv om deigen er importert som halvfabrikata fra utlandet. Vi mener dette må merkes på produktene slik at forbruker får riktig informasjon til å ta sine egne valg, sier direktør Gunnar Bakke i Baker- og Konditorbransjens Landsforening (BKLF) til Matindustrien.

Han understreker at kvaliteten på brød i dagligvare og ellers i bransjen er høy og utvalget godt.

Melet ikke merket

Bakeribransjen er selvfølgelig også opptatt av hvordan bakerens produkter merkes. Også i denne bransjen er merking av opprinnelse utfordring. I tillegg til at hovedingrediensen mel ikke er merket med opprinnelse er heller ikke produktets produsentland merket.

– Baker- og konditorbransjens Landsforening er opptatt av at forbrukere skal få tilstrekkelig informasjon og opplysninger på emballasjen til å ta velbegrunnede selvstendige valg, og ikke bli villedet, sier Bakke.

Helst obligatorisk

Bransjeforeningen BKLF og de fleste medlemmer der ønsker ifølge Bakke at bakervarer produsert i utlandet må merkes med opprinnelse.

– BKLF tar gjerne initiativ til etablering av en slik merkeordning på frivillig basis, men aller helst burde bakervarer produsert i utlandet blitt definert i henhold til forordningen på lik linje med honning og frukt/grønnsaker, siden utelatelse av denne opplysningen kan villede forbrukeren.

Mange matvarer er bearbeidet eller foredlet på en eller annen måte. Da regnes opprinnelseslandet som det landet hvor den siste vesentlige bearbeiding har foregått.

Hovedingrediensen i en matvare må ikke nødvendigvis ha den samme opprinnelsen som selve matvaren. Opprinnelsen for hovedingrediensen skal etter de nye reglene angis hvis den ikke har den samme opprinnelsen.

Hva er «vesentlig bearbeidelse»?

Bakke mener at å steke opp et lettstekt produkt basert på importert halvfabrikata ikke er tilstrekkelig «vesentlig bearbeidelse».

– Mesteparten av arbeidet som krever fagkunnskap som oppveiing, bearbeidelse av deig, utforming, dekorering og pakking gjennomføres i utlandet. Det er faktisk et poeng at forbruker får informasjon om produktet kommer fra en norsk bedrift som bidrar med norske arbeidsplasser eller om produktet er transportert over kontinent og «fremstår» som lokalt og nystekt der det selges.