Medier og Ledelse inviterte til dagskonferansen «Mat & Marked» på Litteraturhuset i Oslo og samlet mange næringsaktører på ett brett. Og selv om næringsminister Jan Christian Vestre (Ap) ikke var fysisk til stede, så hadde han likevel lagt indirekte føringer for store deler av debatten – med sin 10-punkts plan for å bedre konkurransen i dagligvaremarkedet.
Folk må stramme inn
Særlig da debatten dreide inn på utfordringer for dagligvarebransjen i dyrtiden som folk sliter med nå – en tid hvor flere og flere kunder ser seg nødt til å stramme inn på livreima og leter etter rimeligere alternativer i mathyllene.
Noen av spørsmålene som trenger seg på er om egne, noe billigere merkevarer (EMV), er svaret på det kundene vil ha? Og om den kraftige salgsøkningen av EMV vil sette varige spor i kundenes handlevaner når dyrtiden en gang tar slutt.
Nei, er det unisone svaret fra de tre største dagligvarekjedene Rema 1000, Norgesgruppen og Coop. De er ikke bekymret for det. Og heller ikke at det kan bli for mange egne merkevarer i butikkhyllene.
Regjeringens 10-punkts plan for å bedre konkurransen i dagligvaremarkedet
Regjeringen har, sammen med et bredt flertall på Stortinget, iverksatt mange tiltak for å bedre konkurranseforholdene i dagligvarebransjen. Planen skal bidra til bedre utvalg og lavere matvarepriser for forbrukerne.
Her er næringsminister Jan Christian Vestres arbeidsliste:
-
Forbud mot prisdiskriminering. To alternative forslag ligger på statsrådens bord. Vestre har signalisert at man skal konkludere før sommeren.
-
Senke terskelen for når en aktør er markedsdominerende: Regjeringen vil senke terskelen for når en aktør er dominerende til 40 prosent, slik at det blir lettere å gå etter de aktørene som har for stor makt i markedet.
-
Gi Konkurransetilsynet større muskler: Regjeringen vil gi Konkurransetilsynet større muligheter til å gripe inn i markeder hvor konkurransen ikke fungerer, også i tilfeller hvor det ikke foreligger lovbrudd. Forslaget skal sendes på høring i løpet av våren.
-
Forbud mot å hindre konkurrenter å bruke butikklokaler: Forslag om dette har vært på høring, og avventer statsrådens konklusjon.
-
Utrede hvor pengene blir av: Konkurransetilsynet vurderer nå hvordan en slik marginstudie av alle leddene i verdikjeden – fra jord til bord – bør gjennomføres.
-
Undersøke prissignalisering: Konkurransetilsynet skal undersøke virkningene av at for eksempel matvareprodusenter varsler kommende prisøkninger i media.
-
Undersøke hvordan prisene blir til: Konkurransetilsynet skal utrede om dagens ordning, der leverandørene forhandler med kjedene to ganger i året, bør gripes inn mot.
-
Omfang og virkninger av egne merkevarer: Kjeder som rammes av prisdiskriminering, har dels kompensert ved å heller utvikle egne merkevarer. Regjeringen vil utrede hvordan dette påvirker konkurransen.
-
Omfang og virkninger av at samme aktør sitter på alle sider av bordet: Også dette skal utredes.
-
Mer penger til Dagligvaretilsynet: I statsbudsjettet for 2023 har regjeringen styrket bevilgningene.
Ikke bekymret
Kårstein Eidem Løvaas, leder for næringspolitikk i Reitan Retail, er ikke bekymret for at dyrtiden vil føre til varige endringer i hva folk plukker fra mathyllene. Heller ikke at kjedenes egne merkevarer har økt betraktelig i det siste.
Han er enig i at kundene for tiden i større grad søker seg til matvarebutikker med lavest mulige priser, nettopp fordi alt er blitt betraktelig dyrere, noe som har ført til en strammere privatøkonomi for mange.
– Men folk etterspør fortsatt de unike værene. Og vil alltid gjøre det, er han sikker på.
«Folk et ikkje på sikt. Dei et kvar dag.»Petter Haas Brubakk, NHO Mat og drikke, siterer avdøde Einar Førde (Ap)
Eidem Løvaas advarer imidlertid mot å øke andelen EMV for mye, for det vil straffe seg, tror han.
– Det vil nok ikke være klokt å begynne å tukle med det, var hans tydelige kommentar.
Heller ikke Philipp Engedal, som begynte som konsernsjef i Coop Norge på vårparten, ser grunn til bekymring over at kjedenes egne merkevarer kan forandre folks mat- og handlevaner for godt.
Han trakk fram fordelen ved merker som for eksempel Änglamark, Coops egen serie med økologiske, miljø- og allergivennlige varer og pekte på verdien av innovasjon og produktutvikling.
Må håndteres klokt
Stein Rømmerud, kommunikasjonsdirektør hos konkurrenten Norgesgruppen, synes at det er bra at kjedene har egne merkevarer i hyllene fordi «de både bidrar til å holde prisene nede, og fordi de bidrar til differensiering».
Med det mener han at dagligvarekjedene skiller seg tydeligere fra hverandre gjennom sine egne merkevarer, at de gir de ulike aktørene særpreg, og at de sørger for større variasjon i varetilbudet. Og med dette gir den enkle dagligvarekjeden et konkurransefortrinn.
Han mente at målet ikke er en høyest mulig andel av EMV i butikkhyllene fordi det gikk en grense for hva som ville være forsvarlig.
– Vi må behandle dette med klokhet, var hans råd.
Konstruert debatt?
Et viktig poeng i diskusjonen om dagligvarekjedenes EMV er at mange av merkevareprodusentene, altså leverandører til kjedene, også lager EMV for dem.
På spørsmålet om hva det har å si for konkurransen i bransjen at kjedene både er kunder hos leverandørene sine og samtidig deres konkurrenter, brukte Rømmerud Unil, Norgesgruppens merkevarehus, som eksempel.
Det er ansvarlig for produktutvikling, kvalitetssikring, innkjøp, import, markedsføring og merkevarebygging. Huset har en portefølje på rundt 4.000 produkter og står blant annet for lavprismerkene First Price og Eldorado.
Han forsikret om at EMV-produsenter og merkevareleverandører måtte konkurrere på lik linje slik at det ikke vil være snakk om konkurransevridning.
Reitan Retails Kårstein Eidem Løvaas la til at det var viktig med vanntette skott mellom leddene og at de faktisk var tette.
– Jeg mener at denne debatten er noe konstruert, sa den tidligere stortingsrepresentanten for Høyre kontant.
– Den er ikke mer konstruert enn at regjeringen har bedt bransjen om å ta denne debatten, kontret Petter Haas Brubakk, direktør i NHO Mat og drikke. Organisasjonen har rundt 1.100 små og store merkevareprodusenter som medlemmer, altså leverandører til dagligvarekjedene.
Han mente at det slett ikke var bra at de tre store matvarekjedene satt ved begge sider av bordet, viste til at han har Vestre 10 punkts-liste på innerlomma (se faktaboks lenger oppe i artikkelen) og ba aktørene om å bidra til en opplyst, åpen og konstruktiv debatt.
Dårligere kår for norsk lokalmat
Også produksjon av norsk lokalmat ble tema. Norskproduserte, kortreiste varer er oftere noe dyrere enn varene hos lavpriskjedene, noe som fort kan bli en konkurranseulempe når prisbevisste kunder først og fremst er opptatt av å holde sitt månedlige matbudsjett.
Lokalmat ble dagligvarevinner i 2021, altså midt under koronapandemien, med en salgsvekst på respektable 13 prosent. Omsetningen endte det året på 1,35 milliarder kroner.
Konsernsjef Philipp Engedal i Coop mente at dagligvarekjedene hadde et ansvar for å sikre norsk lokalmatproduksjon. Og at de tok dette ansvaret.
Han trakk fram at veien var kort fra lokale matvareprodusenter til hyllene i samvirkelagene landet over. Riktignok førte den rådende dyrtid til dårligere kår for produsenter av lokalmat, men at det var viktig for Coop at konsumentene fikk disse unike valgmulighetene.
