Forbundsleder Anne Berit Aker Hansen i NNN er en av mange aktører som tirsdag skal si sin mening om hvordan dagligvaremarkedet skal se ut i framtiden.

Ilja C. Hendel

Nyheter

Ber Stortinget begrense kjedemakten

Norsk Nærings- og Nytelsesarbeiderforbund (NNN) mener Stortinget må regulere dagligvaremarkedet slik at kjedene ikke kan eie hele verdikjeden.

Arne Kongsnes

Publisert 02.11.2020 - 14:20 Sist oppdatert 03.11.2020 - 12:22

Dagligvarebransjen omsatte i 2019 for over 178 milliarder kroner. Tirsdag morgen starter den digitale stortingshøringen om «Daglegvare og konkurranse – kampen om kundane», som regjeringen la fram 19. juni. Næringskomiteen på Stortinget og saksordfører Kårstein Eidem Løvaas fra Høyre (H) har frist til å 15. desember med å avgi innstilling i saken.

Her kan du se høringen i opptak.

At høringen er viktig er hevet over tvil, dagligvarekjedene stiller alle med sine toppsjefer: Geir Inge Stokke fra Coop, Trond Bentestuen fra Rema, Runar Hollevik fra Norgesgruppen og Christian Lykke fra Bunnpris. Sjefen for kolonial.no, Karl Munthe-Kaas er også til stede.

I likhet med de andre som deltar i høringen har de tre minutter hver til å framføre sine synspunkter. De skriftlige innspillene har næringskomiteen fått på forhånd.

LES MER: Her er høringsprogrammet

Krever regulering

Næringsminister Iselin Nybø (V) la blant annet vekt på et sentralt spørsmål for næringsmiddelindustrien da hun presenterte meldingen i juni: Er det reell tilgang til grossisttjenester for nye aktører, og er det behov for at tilgangen blir regulert?

Forbundsleder Anne Berit Aker Hansen i NNN representer rundt 28.000 medlemmer, og oppsummerer svaret på spørsmålet slik i høringsuttalelsen fra NNN:

1. Vertikal integrasjon må reguleres slik at dagligvarekjedene ikke får mulighet til å eie hele verdikjeden.

2. Logistikkområdet må frikobles fra forhandlingene mellom mat- og drikkeprodusentene og dagligvarekjedene. Produsentene må kunne selge sine varer til dagligvarekjedene uten kobling til dagligvarekjedenes grossistlager eller distribusjonstjenester, men tilbys logistikktjenester som en tilleggstjeneste uavhengig av leverandøravtalene.

Hemmer konkurransen

NNN omtaler de tre store dagligvarekjedenes styring av varesortimentet som «rigid»:

«De norske mat- og drikkeprodusentene får i mange tilfeller kun tilgang på et av dagligvarekjedenes butikkonsept. Vi ser at denne organiseringen hindrer kjente varemerker tilgang til flere av dagligvarekjedenes butikkonsept. Denne praksisen hemmer konkurransen og utvalget i butikk for forbruker.»

Foto Mette Hanekamhaug er kommunikasjonsdirektør i Dagligvareleverandørenes forening (DLF). Foto: DLF | Nyebilder

Dagligvareleverandørenes forening (DLF) representerer over 100 små og store uavhengige merkevareleverandører innenfor både dagligvare- og serveringsmarkedet. Her skal kommunikasjonsdirektør Mette Hanekamhaug tale organisasjons sak, og i DLFs uttalelse heter det blant annet:

«Dagligvaremarkedet i Norge kjennetegnes av svært få kjeder og en stor grad av vertikal integrasjon. Kjedene kontrollerer store deler av verdikjeden, der både detaljistleddet og grossistfunksjonen eies av kjedene. Dette skaper en søyledannelse i markedet som bidrar til høye etableringshindre for nye aktører og mindre konkurranse enn ønskelig.»

DLF foreslår tre tiltak:

Legge til rette for lik tilgang til distribusjon på like og konkurransedyktige vilkår
Åpne for at nye aktører kan konkurrere om å tilby distribusjonstjenester
Leverandørene må gis reell frihet til valg av distribusjonstjenester uavhengig av forhandling om listing av varer

Stortinget skal debattere og behandle innstillingen fra næringskomiteen 5. januar 2021.