Tidligere dagligvaretopp bistår næringsministeren med EMV-utredning

Lille julaften ble oppdraget lyst ut: Næringsminister Jan Christian Vestre vil til bunns i hvilke konsekvenser vertikal integrasjon og dagligvarekjedenes egne merkevarer (EMV) har for konkurransen i dagligvarebransjen.

I første omgang skal utredningen kartlegge omfanget av egne merkevarer og vertikal integrasjon. Første deadline er allerede 31. mars, endelig leveranse 1. juni.

Tilbake i departementet

Etter sju måneder som bransjedirektør i Virke dagligvare vendte Vibeke Andersen tidlig høsten 2022 tilbake til Næringsdepartementet som avdelingsdirektør for konkurranse, en av tre seksjoner i avdeling for konkurransepolitikk og næringsøkonomi. Avdelingen har også ansvaret for Konkurransetilsynet og Dagligvaretilsynet.

I grunnlagsdokumentene for EMV-utlysningen framgår det at nettopp Andersen er «bemyndiget representant» for Nærings- og fiskeridepartementet.

I Virke dagligvare var oppdraget hennes klart: «Virke arbeider for å sikre rammebetingelser som øker verdiskapingen i norsk dagligvarehandel og jobber med forbrukere og myndigheter for å innarbeide forståelse for handelens rolle, betydning og organisering i matverdikjeden».

Både Norgesgruppen og Coop er medlemmer i Virke, mens Rema 1000 er organisert i NHO gjennom eierselskapet Reitan Retail.

Som bransjedirektør for dagligvare i Virke var Andersen naturlig nok aktiv i mediene på dagligvarebransjens vegne.

Her er et eksempel fra Nationen:

– Kjedenes egne merkevarer bidrar til økt konkurranse mellom leverandørene og økt innovasjon.

Ved til et bål i full fyr

Kjedenes egne merkevarer (EMV) er en het potet i hele matbransjen. Kjell S. Rakkenes er konserndirektør for kommunikasjon, bærekraft og samfunnsansvar i giganten Nortura.

Høsten 2020 sa han dette til fagbladet Mat og marked om konkurransen med dagligvarekjedenes egne merkevarer:

– Vi kan ikke leve med denne utviklingen.

Siden er situasjonen blitt verre. I jula sa Rakkenes dette til Nationen:

– Fortsetter utviklingen med kjedenes egne merkevarer, er det farvel til uavhengige merkevarer som Gilde og Prior. Kjedene får da enda sterkere kontroll over verdikjeden enn de har i dag, hvor de eier både grossistleddet, distribusjonsleddet og butikkene, sa Rakkenes.

– Hva mener du som representant for en av de store leverandørene om at statsråd Vestre setter inn den tidligere direktøren for Virke dagligvare som «bemyndiget representant» for Nærings- og fiskeridepartementets i denne prosessen?

– Jeg har ingen grunn til å tro at Andersen mangler faglighet og kompetanse til å gjennomføre oppdraget. Samtidig forutsetter jeg at departementet har vurdert habilitet, faglighet og integritet på en tilfredsstillende måte, svarer Rakkenes på spørsmål fra fagbladet Mat og marked.

– Men selv om alt over skulle være på plass, er det likevel uvanlig klønete å sette en person som har vært lobbyist for dagligvarehandelen til å lede prosessen om utredning av EMV, understreker han.

– De risikerer å bære ved til et bål som allerede står i full fyr. Aktører vil på ethvert tidspunkt kunne stille spørsmål ved objektiviteten i NFDs utredninger, framlegg til Stortinget og påfølgende vedtak, poengterer Nortura-direktøren.

Prosessen trenger tillit

Rakkenes mener tillit er helt avgjørende.

– Hvis NFD skal få til det alle ønsker, rettferdig og god konkurranse i alle ledd i verdikjeden, er forutsetningen at alle parter har tillit til prosessen. Nå vil det stilles spørsmål ved nettopp det.

– Hva slags forventninger har du til resultatet av utredningen?

– Jeg forventer klokskap fra politisk og administrativ ledelse i departementet, og at det ikke kan stilles spørsmål ved objektiviteten i det viktige arbeidet som pågår nå. Det siste forbrukerne og verdikjeden for mat trenger, er en diskusjon om det motsatte, svarer Rakkenes.

Jevnlig kontakt med utreder

EMV-utredningen er utlyst med en fastpris på 750.000 kroner (eks. mva.). Aktuelle leverandører må levere tilbudet til departementet innen 16. januar, som deretter skal velge leverandør.

I utlysningen av oppdraget heter det blant annet:

«Departementet ønsker å ha løpende kontakt vedrørende arbeidet, aktuelle problemstillinger og fremdrift. Det skal derfor holdes jevnlig kontakt mellom utreder og Nærings- og fiskeridepartementet. Det skal avholdes minst to møter underveis i utredningen, i tillegg til oppstartsmøte.»

«Behandles upartisk»

Fagbladet Mat og marked har blant annet stilt disse to spørsmålene til Vibeke Andersen og Nærings- og fiskeridepartementet:

1. Er det du som «bemyndiget representant» som skal holde kontakten med utreder på vegne av NFD?

2. Du er jo tidligere leder i Virke dagligvare – i hvilken grad er habilitet/interessekonflikter vurdert med hensyn til din rolle i departementet nå?

Camilla Pettersen er fungerende kommunikasjonssjef for næringsministeren, og har svart skriftlig:

1. «Som det framgår av utlysningsdokumentene er kontaktperson i departementet seniorrådgiver Turid Mette Nilsen.»

2. «Folk kan føle seg trygge på at Nærings- og fiskeridepartementet (NFD) behandler dagligvaresaker på en upartisk måte. Spørsmål om habilitet er nøye regulert i forvaltningsloven og NFD har rutiner som sikrer at dette blir håndtert på en korrekt måte.»

Det siste svaret er nøyaktig det samme Pettersen ga til E24 i forbindelse med Andersens overgang fra Virke dagligvare til Næringsdepartementet høsten 2022.

Dette skal utredes

EMV-utredningen skal blant annet danne grunnlag for et nytt eksternt analyseoppdrag, der virkninger av EMV og vertikal integrasjon for konkurranse, pris og utvalg skal vurderes.

Her er spørsmålene utredningen skal besvare, hentet fra konkurranseutlysningen:

«Som del av utredningen må utreder:

• utarbeide forslag til en definisjon av EMV som skal kunne benyttes til å beregne EMV-andelen i dagligvarehandelen totalt og i den enkelte varekategori. Utreder kan vurdere om det er hensiktsmessig med flere definisjoner av EMV, eller å definere underkategorier av EMV.

• kartlegge ulike mål på lønnsomhet som f.eks. bruttomargin, EBITDA-resultat, EBIT-resultat og nettoresultat etter finans og skatt. Utreder skal vurdere hvilke som er mest relevante for dagligvarebransjen.

• kartlegge mulige bindinger mellom aktørene i bransjen, herunder krysseierskap og langsiktige avtaler der dagligvarekjeden har en stor innflytelse og kontroll.

• kartlegge hvordan selskapsstrukturen og ulike mål på lønnsomhet har utviklet seg i detaljist, grossist, og leverandørleddet i løpet av de siste 10 årene, herunder utviklingen i lønnsomheten også for leverandører med ulike andeler av EMV produksjon.

• sammenligne selskapsstrukturen og ulike mål på lønnsomhet i det norske dagligvaremarkedet med andre nordiske land.

• kartlegge omfanget av ulike former for eksklusivitetsavtaler mellom dagligvarekjedene og leverandørene.

• gi en oversikt over innen hvilke varekategorier EMV blir brukt, omfanget av bruken av EMV innenfor utvalgte varekategorier i de ulike kjedene, og andelen EMV i de utvalgte varekategoriene i de siste 10 årene.

• gjennomføre casestudier i utvalgte varekategorier der man studerer omfanget av EMV og utviklingen i pris.

• kartlegge hvor kjedenes EMV produseres, herunder i Norge eller i utlandet, og om varene produseres av kjedeeide EMV-leverandører eller uavhengige leverandører .

• kartlegge hvordan dagligvarekjedene merker sine EMV i dag, og hvilken informasjon som oppgis.

• presentere omfanget av og bruken av EMV i andre markeder, der det foreligger tall på dette.

• redegjøre for erfaringer med bruken av og reguleringen av EMV i andre nordiske og eventuelt andre europeiske land.»