Bjørn Gimming er leder i Norges Bondelag. Foto: Aryo Dale, Norges Bondelag // Iselin Linstad Hauge

Kommentar

Dyra skal behandles godt

Forbrukerne kan være trygge på at dyrevelferd er høyt prioritert.

Bjørn Gimming

Publisert 15.06.2021 - 07:03 Sist oppdatert 22.04.2022 - 08:51

Opprinnelig ville jeg i denne spalten kommentere jordbruksoppgjøret 2021, som i disse dager blir avgjort på Stortinget: Jordbruket brøt jordbruksforhandlingene fordi regjeringa ikke møtte kravene om inntektsvekst, investeringer og utvikling av mangfoldet landet rundt. Å sikre et inntektsløft har ikke bare betydning for bonden, det er også viktig for dem som er opptatt av norsk mat og dermed også dere i dagligvarehandelen. Men med NRKs nylige oppslag og bilder fra norske svinefjøs, er det dyrevelferd som teller.

Bildene som vises gjør inntrykk på meg, jeg er lei meg for det som kommer fram. Det er ikke slik det skal være i norsk svinehold. Bildene gjenspeiler ikke hvordan det er i næringen; det er mange svinebønder som legger mye i å gjøre en god jobb med dyra. Det forandrer ikke det vi ser. Vi har gjort mye innenfor dyrevelferd særlig siden 2019, men det er fortsatt en jobb å gjøre.

Som næring forstår vi at vi blir målt på det vi gjør. Vi er som næring avhengig av tillit, fra samfunnet og forbrukerne. Dyrevelferd er blitt viktigere for forbrukerne, og et område dere får flere spørsmål om. Det er også derfor vi har jobbet med dokumentasjon, holdninger og med å heve kompetansen til bønder og andre som steller dyr.

Vi har utviklet et dyrevelferdsprogram for svin som en standard for norsk svineproduksjon. Det er verktøyet/modellen en samlet svinenæring bruker til å dokumentere og forbedre arbeidet med dyrevelferd. Dette er et hovedgrep som forteller hvordan dyrevelferd er ivaretatt.

Målet er å løfte velferden for alle dyra, på tvers av regioner og gårder. Programmet forplikter bøndene til å dokumentere forhold som har med dyrehelse og -velferd å gjøre, og å ha veterinærbesøk én-tre ganger i året. Nå er det høy oppslutning om dyrevelferdsprogrammet, og det inkluderer så å si alle griser i Norge i dag. Tall fra registreringer i dyrevelferdsprogrammet viser at vi er på vei, men den fulle effekten av programmet har vi ennå ikke tatt ut hos alle.

Vi må legge til rette for et godt regelverk som ivaretar dyra, og vi må fange opp avvik og sørge for at de ikke skjer igjen. Når regelverket brytes, får det konsekvenser for alle, spesielt dyra. Dyrevelferd er bondens eget ansvar. Systemet rundt bonden omfatter i tillegg den viktige jobben som slakteriene gjør med å fange opp avvik, og veilede for å bedre dyrevelferden samt muligheten for å iverksette økonomiske sanksjoner. Mattilsynet følger opp avvik med sine virkemidler, det er Mattilsynet som har oppgaven med å føre tilsyn med om regelverket blir fulgt. Et sterkt Mattilsyn som kan gjennomføre sine oppgaver på en god måte, er viktig for næringen.

Arbeid med dyrevelferd er en kontinuerlig prosess. I takt med økt kunnskap og at synet på dyrevelferd har endret seg i samfunnet over tid, har reglene også blitt utviklet. Den utviklingen vil fortsette. Forbrukerne og samfunnet kan være trygge på at dyrevelferd er et høyt prioritert arbeid for oss. Det vil også være også i tiden fremover.

kommentar