Elisabeth Morthen i Gartnerhallen er optimistisk for 2021.
Arne Kongsnes
Nyheter
– 2021 er tidenes vekstmulighet for grøntsektoren
Gartnerhallens toppsjef beskriver 2021 som «tidenes mulighet for vekst». Forutsetningen er at arbeidskraftutfordringene løses.
Administrerende direktør Elisabeth Morthen var en av innlederne da Landbruksdirektoratet fredag formiddag presenterte disse to sentrale rapportene i et digitalt seminar:
Vekst i volum og verdi
Morthen tegnet et positivt bilde for 2021 for Gartnerhallen – som fikk god hjelp av «markedet og vår herre» – og dermed produsentene av frukt, bær og grønt:
Morthen beskriver koronaåret 2020 med både plusser og minuser: Det største positive trekket for 2020 var Gartnerhallens volumvekst på 8 prosent og en verdivekst på 13 prosent, til tross for de store utfordringene:
-
Stor slitasje på produsenter og deres ansatte hele sesongen
-
Enormt krevende oppstart kollaps i storhusholdningsmarkedet, økte kostnader og stor usikkerhet rundt tilgangen på arbeidskraft
– At arbeidere fra tredjeland fikk reise til Norge, reddet nok sesongen for mange, sier Morthen, som i tillegg roser hele verdikjeden for mat for godt samarbeid gjennom hele 2020.
– Uten dette samarbeidet, hadde vi ikke kommet så godt ut av 2020, sier Morthen.
Gode avlinger og meget kvalitet på norske varer generelt bidro også til veksten, med unntak av frukt og bær, som fikk «en svak og varierende sesong på påvirket av klima og Covid-19».
Provosert av Bollestad
Selv om hun ser positivt på 2021, er tilgangen på arbeidskraft den store utfordringen.
Landbruks- og matminister Olaug Bollestad gjentatte henvisninger til satsingen på norsk arbeidskraft, gjerne med arbeidsledige, provoserer sjefen i Gartnerhallen.
– Norsk arbeidskraft er bare en del av løsningen. Utenlandsk arbeidskraft fra både EU/EØS og tredjeland er helt avgjørende for å opprettholde matproduksjonen i 2021 og for å opprettholde vår rolle som samfunnskritisk funksjon, sier Morthen og peker særlig på denne arbeidskraftens kompetanse, erfaring og stabilitet:
– Næringsarbeidskraftsbehov må komme i rett antall, til rett tid og sted – og med rett kompetanse.
Annerledesåret
Landbruksdirektoratet oppsummerer 2020 som et år med store endringer i forbruksmønsteret etter koronautbruddet for i mars 2020. Dagligvarehandelen hadde en historisk vekst i omsetningen på 17 prosent, mens salget innen restaurant og storhusholdning ble sterkt redusert på grunn av restriksjoner og nedstengning.
– I løpet av få uker etablerte det seg nye måltids- og handlevaner. Vi spiste andre steder enn før. Vi sluttet å gå i kantina og spiste sjelden ute, trengte ikke matpakke på hjemmekontoret, sluttet med svippturer over grensa for å handle, var mer hjemme, grillet mer, bakte mer. Ringvirkningene av dette ser vi tydelig i den samlede fremstillingen vi nå gir i rapportene våre, sier seksjonssjef Harald Moksnes Weie i Landbruksdirektoratet.
Effekten ble økt etterspørsel etter blant annet kjøtt og melk. Det hadde i flere år vært overskudd på norsk svinekjøtt, men mer grilling og lite grensehandel førte til et historisk underskudd av norskprodusert svinekjøtt i 2020. For første gang på mange år økte omsetningen av melk i Norge, det var også en viss økning i produksjonen av melk. Frukt- og grøntprodusentene hadde utfordringer med å skaffe utenlandsk arbeidskraft på grunn av innreiserestriksjoner, særlig i starten av sesongen. Norske produsenter av frukt og grønt har aldri oppnådd høyere priser enn i 2020.
Markedene virker
Landbruksdirektoratet overvåker handelen med landbruksvarer på tvers av landegrenser for å kunne «slå alarm» tidlig dersom vi ser tegn på at flyten av varer mellom land kan komme til å bryte sammen.
– Det har vært utfordringer i 2020, og vi har fulgt utviklingen svært tett, men vi har aldri vært i nærheten av å «slå alarm». Dette er løfterikt. Vi vet at pandemien vil vedvare en stund og det kommer helt sikkert utfordringer også i 2021. Vår vurdering er at de internasjonale markedene for handel med landbruksvarer fungerer bra også under en pandemi. Knapphet på arbeidskraft i grøntsektoren i store deler av verden gir usikkerhet om hvor mye som vil bli produsert, men ellers ser vi per i dag ingen tegn på at handelen med landbruksvarer ikke vil fungere, sier Harald Moksnes Weie.
Nøkkeltall for 2020
Melk og melkeprodukter
-
Omsetningen av norsk drikkemelk økte med 2 prosent.
-
Omsatt mengde av norskprodusert ost økte med 8,0 prosent, rømme med 5,6 prosent og yoghurt med 4,9 prosent.
-
Norsk produksjon av melk økte med 16 mill. liter i 2020 til totalt 1 517 mill. liter ku- og geitemelk.
-
Bruken av melk til produksjon av modna ost til dagligvare økte med 65 mill. liter, tilsvarende 12 prosent.
-
Eksporten av melkepulver ble redusert i 2020 sammenlignet både med 2018 og 2019.
-
Eksporten av ost ble vesentlig redusert.
-
Osteimporten utgjorde 67 prosent av importverdien av meieriprodukter i 2020: 15 747 tonn, en økning med 1 756 tonn fra 2019.
-
Av melken som produseres på verdensbasis, omsettes kun 10 prosent på tvers av landegrenser.
Kjøtt
-
Salget av svinekjøtt gikk opp med 5,2 prosent.
-
Salget av storfekjøtt gikk opp med 4,9 prosent.
-
Samlet norsk produksjon av svinekjøtt var på 131 700 tonn, en nedgang på 0,4 prosent.
-
Storfeproduksjonen endte på 85 300 tonn, ned 2 prosent fra året før.
-
Også det internasjonale kjøttmarkedet ble påvirket av pandemien. Handelen med kjøtt økte også i 2020, men veksten var langt lavere enn året før.
-
Mens den internasjonale handelen med svin og kylling økte, ble det mindre handel med storfe og småfe.
-
Også utbruddet av svinepest i Kina preget verdensmarkedet. Kinas importetterspørsel etter svinekjøtt steg med nærmere 80 prosent fra året før.
Frukt og grønt
-
Grøntsektoren ble i 2020 preget av mangel på utenlandsk arbeidskraft, noe som skapte usikkerhet og økte kostnader.
-
Det meste ble imidlertid høstet, og utfordringene var større i starten av sesongen enn i slutten.
-
Store varestrømmer ble flyttet fra storhusholdningsmarkedet til dagligvaremarkedet. Dette var svært utfordrende for de deler av grøntsektoren som omsetter ferskvare.
-
Prisen på norsk frukt og grønnsaker har aldri vært høyere enn i 2020. Økt kostnadsnivå i Norge samt høye priser internasjonalt er blant forklaringene.
Korn og kraftfôr
-
Da pandemien brøt ut, steg verdensmarkedsprisene på flere korn- og kraftfôrråvarer betydelig. Samtidig skapte oljepriskrig mellom Saudi-Arabia og Russland uroligheter i det internasjonale markedet, og oljeprisen og kronekursen falt kraftig.
-
Samlet bidro disse hendelsene til at kraftfôrprisene steg mer enn normalt fra mars til mai.
-
Uroen i markedet dabbet av mot sommeren, og prisene normaliserte seg. Pandemien har påvirket den norske kornproduksjonen relativt lite.
-
I 2018 og 2019 ble det importert mye korn fordi den norske 2018-avlingen ble rammet av ekstremtørke. I 2020 steg norskandelen med nesten 20 prosentpoeng for både matkorn og karbohydratråvarer til kraftfôrproduksjon.
Kilde: Landbruksdirektoratet
