Norske miljømyndigheter har ikke hatt objektivt kunnskapsgrunnlag spesifikt for Norge som viser at materialgjenvinning er miljømessig bedre enn ombruk for drikkevareemballasje, skriver klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen i dette tilsvaret til redaktør Are Knudsens kommentar sist uke.

Are Knudsen

DEBATT

Det norske pantesystemet vil bestå

EU-parlamentet vedtok forrige uke nye regler som skal sikre både mer retur, mer materialgjenvinning, mer ombruk - og mindre avfall fra drikkevaremballasje. Da blir råvarene som blir brukt til å lage emballasjen, utnyttet lengre og bedre. Det er helt sentralt i en mer sirkulær økonomi.

Andreas Bjelland Eriksen Klima- og miljøminister

Publisert 30.04.2024 - 16:44 Sist oppdatert 30.04.2024 - 16:50

Ansvarlig redaktør Are Knudsen i Dagligvarehandelen kritiserer meg i en kommentar 19. april for ikke å prøve å gi land med fungerende pantesystemer unntak fra reglene før de gikk til avstemning.

Jeg er enig med Knudsen i at Norge utvilsomt har et velfungerende pantesystem. Dette systemet skal vi ta vare på, selv om den nye emballasjeforordningen kan bety at vi skal foreta noen endringer. Samtidig kan ikke det at systemet vårt er bra, være til hinder for at også vi videreutvikler oss. Pantesystemet vårt er basert på at all emballasje skal bli avfall før den håndteres. Jeg er overbevist om at det finnes innovative endringer som er gode både for klima og miljø.

Nøyaktig hvordan de endringene blir, er det for tidlig å si nå. Først skal jobbe med å klarlegge hvordan de nye reglene skal forstås, og vi skal vurdere hvordan det norske system kan tilpasses de nye reglene. For meg er det imidlertid viktig å understreke at vi opplever stor interesse internasjonalt for den norske modellen, og vi har ved flere anledninger informert EU om hvordan denne fungerer, blant annet i forbindelse med deres arbeid med ny emballasjeforordning. Reglene EU har utformet er til syvende og sist i stor grad basert på grunntanken bak vårt eget system.

Pantesystemet vårt er basert på at all emballasje skal bli avfall før den håndteres.

Samtidig har EU lagt vekt på at vi må redusere avfallsmengder, få til bedre utnyttelse av ressurser og få til mer ombruk – altså at emballasjen brukes om igjen og om igjen. I Norge har vi et system der en svært høy andel av avfallet fra drikkevareemballasjen materialgjenvinnes og blir til nye flasker og bokser. Det er mange fordeler med dagens løsning, som vi er godt kjent med.

Likevel viste EU-kommisjonens konsekvensanalyse at ombruksmålene vil gi en positiv miljøeffekt. I februar publiserte Kommisjonen også en livsløpsanalyse. Denne viste at det ikke var mulig å konkludere med at enkelte emballasjealternativer for drikkevarer har systematisk lavere klima- og miljøpåvirkning enn andre. Effekten er avhengig av mange ulike forutsetninger.

Norske miljømyndigheter har ikke hatt objektivt kunnskapsgrunnlag spesifikt for Norge som viser at materialgjenvinning er miljømessig bedre enn ombruk for drikkevareemballasje. Vi har derfor ikke prøvd å påvirke EU til å endre ombruksmålene, men vi har oppfordret bransjen til å spille inn sine synspunkter direkte til EU.

Vi forventer at kravene fra EU kan gi behov for tilpasninger hos norske aktører, men også at det vil være mulig å tilpasse disse ombrukskravene til det gode systemet vi har i dag. Regjeringen vil jobbe for at regelverket gjennomføres på en måte som på best mulig måte bevarer de gode kvalitetene ved det norske pantesystemet. Selv vi som har et godt og effektivt system må være åpne for å videreutvikle oss.

Jeg håper bransjen vil benytte muligheten til å bidra inn i utviklingen av gode løsninger som legger til rette for økt ombruk, som igjen bidrar til å nå viktige miljømål og til effektiv bruk av ressurser. Det norske, veldig gode, pantesystemet for drikkevareemballasje vil uansett i stor grad bestå.