Emv kan være unike produkter som ikke finnes i andre butikker, som Jacobs Utvalgte og Änglamark, påpeker fungerende leder i Virke dagligvare, Jarle Hammerstad.

Kommentar

Emv styrker konkurransen

De store industribedriftene arbeider for politiske tiltak mot dagligvarekjedenes egne merkevarer, emv.

Jarle Hammerstad

Publisert 10.12.2021 - 07:19 Sist oppdatert 22.04.2022 - 08:51

Det pekes på at kjedenes egne merkevarer har fått et for stort omfang, og at det forstyrrer maktforholdene i verdikjeden; det vil si at emv bidrar til å gi dagligvarekjedene mer makt i forhandlinger med leverandører.

Er utbredelsen av emv en trussel? Talspersoner fra industrien og enkelte politikere har vært ute med udokumenterte påstander om omfanget av emv i Norge. Én av fire eller til og med én av tre varer i dagligvarebutikkene er emv, har det blitt hevdet. I stortingsmeldingen om dagligvare, som ble behandlet våren 2020, anslås emv-andelen på bakgrunn av tall fra AC Nielsen til 17,3 prosent. Det kan sikkert diskuteres hva som regnes som emv, men oversikten fra AC Nielsen peker uansett på at emv-andelen er relativt lav sammenlignet med våre naboland.

Det som skiller Norge fra land det er naturlig å sammenligne oss med, er at vi har en betydelig konsentrasjon på leverandørleddet. Norske butikker har i snitt 59 prosent færre leverandører enn svenske butikker av tilsvarende størrelse.

De største leverandørene har både en betydelig markedsmakt, og klart høyere driftsmarginer enn handelen. Ifølge Menon Economics, hadde dagligvarebutikker driftsmarginer på gjennomsnittlig 1,4 prosent i perioden 2007-2018. I samme periode hadde leverandører og produsenter av mat og drikke hele 3,6 prosent driftsmarginer. Navngitte leverandører hadde i 2018 marginer på opp mot 24 prosent. Samtidig er markedsmakten hos de største leverandørene også stor. Tre av de største aktørene i store produktgrupper i dagligvaremarkedet hadde over 80 prosent markedsandeler i syv av de presenterte kategoriene. De hadde over 60 prosent markedsandel i ytterligere syv kategorier.

Emv har først og fremst en konkurransemessig begrunnelse. Emv gjør at forbrukerne får flere valgmuligheter og bidrar til at konkurransen blir bedre der det er svært få eller bare en leverandør. Da kan emv spille en viktig rolle for å skape konkurranse og å gi kundene rimeligere alternativer. Det er ikke uten grunn at produktserier som Xtra og First Price står sterkt blant studenter og husholdninger med lav inntekt.

Emv handler ikke bare om å få frem rimelige alternativer til industriens merkevarer. Emv kan også være unike og lokale produkter som ikke finnes i andre butikker, som Jacobs Utvalgte og Änglamark. Emv skaper større mangfold og gjør at dagligvarekjedene ikke blir like i sortimentet.

I Norge har vi valgt å beskytte markedet mot konkurranse utenfra gjennom et høyt tollvern. Da er det ekstra viktig at vi tillater konkurranse mellom norske produsenter og i den norske verdikjeden. Det er ikke alltid små produsenter har så gode muligheter mot dominerende industribedrifter som Orkla og Tine. At de kan utvikle produkter i samarbeid med dagligvarekjedene, gir små produsenter en markedsmulighet de ofte ellers ikke ville hatt. Dette skal selvsagt skje på en ryddig måte. Merkevarer og oppskrifter skal beskyttes.

Den politiske oppskriften bør imidlertid ikke være å redusere konkurransen.

kommentar