De fleste forsyner seg med mer mat enn de egentlig trenger når de får velge det de vil fra en åpen buffé.

Heiko Junge | NTB

Forskning

Vi spiser mer enn vi trenger fra bufféen

Hva du plukker av mat fra en buffé, kan si noe om risikoen for vektøkning, viser ny forskning.

NTB

Publisert 05.08.2021 - 07:32 Sist oppdatert 05.08.2021 - 09:52

Forskere har studert unge, normalvektige voksnes valg fra en åpen buffé. De knytter valg av mat rik på karbohydrater og salt til vektøkning og mer kroppsfett.

Forskerne bak den nye studien fra Universitet i Kansas i USA lot 82 personer mellom 20 og 35 år få velge fritt fra en åpen buffé, sjekket hva som ble valgt og fulgte testpersonene opp ett år senere.

Konklusjonen i artikkelen, gjengitt i ernæringstidsskriftet Appetite, er at det medfører en risiko for vekt- og kroppsfettøkning å spise svært smaksrike matvarer med spesielt mye karbohydrater og salt.

For andre svært smaksrike matvarer med mye fett og salt, ultraprosessert mat og næringstett mat, så man ikke samme tendens. Disse testpersonene holdt vekt og kroppsfett stabilt.

Nytelse versus behov

Universitetslektor Tera Fazzino er psykolog og jobber med matavhengighet, ernæring og helse. Hun ledet studien på «hyperpalatable foods» – ekstremt smaksrik mat.

Dette er mat vi spiser mest fordi det smaker godt, mens vi kan spise annen mat fordi vi har et behov, enten fordi vi er sultne eller trenger spesielle næringsstoffer.

– Ekstremt smaksrike matvarer har kombinasjoner av ingredienser som gjør at maten smaker enda bedre, sier Fazzino.

Når disse smakskombinasjonene treffer belønningssenteret i hjernen, som forteller deg at det var lurt at du spiste, gir den ekstra smaksrike maten en kunstig sterk belønnende effekt. Det kan vi tolke som at vi burde fortsette å spise.

Forskerne skiller mellom tre typer av slik mat: fet og søt, karbohydratrik og salt, fet og salt.

Typiske eksempler på mat vi syns kan være vanskelig å slutte å spise, er sjokolade (fet og søt), pastaretter og salt snacks (karbohydratrik og salt) og pølser (fet og salt).

Alle spiste mer

Alle deltakere var normalvektige, friske og uten tidligere overvektshistorikk. De hadde ikke spist på minst ti timer da de på formiddagen fikk tilgang til buffeten med 20 populære matretter og drikkevarer, inkludert snop og snacks, pommes frites og middagsretter, som pastaretter og kylling.

Alle testpersonene la flere kalorier på tallerkenen enn kroppen trengte da de kunne spise hva de ville fra buffeten. Matutvalget hos hver enkelt ble analysert etterpå for å se hva folk forsynte seg med når de fikk velge.

I tillegg til smaksrik, salt mat – med underkategorier fet eller karbohydratrik, var det næringstett mat og ultraprosessert mat på bordet.

De som hadde foretrukket fettrik, næringstett eller ultraprosessert mat, hadde kun ubetydelige endringer i vekt og kroppsfett året etter.

Etablerte vaner

Ifølge en undersøkelse fra Eurostat er Norge nå på EU-nivå når det gjelder overvekt i den voksne befolkningen. Over halvparten lider av overvekt eller fedme.

Foto Forskere leter etter mønstre i spisevanene våre for å avdekke hvorfor noen er mer i fare for å gå opp i vekt. Foto: Gorm Kallestad | NTB

LES MER | Folkehelseundersøkelsen: Mange kan forbedre kostholdet

De amerikanske forskerne tror nytelsesspisingen – spising utover kroppslig behov – trigges spesielt av smaksrik mat med mye salt og karbohydrater.

Fazzino påpeker to poeng til: Det er lettere å spise for mye når det er ubegrenset tilgang på mat, og voksne er flinkere til å kontrollere inntaket enn barn. Hun advarer om at småbarn allerede fra første leveår i USA spiser mat med mye salt og karbohydrater.

– Hvis barn inntar matvarer som gir kunstig høy belønningseffekt tidlig i livet, kan det i hovedsak sende fysiologisk signal til systemet deres – og til hjernen – om at, «hei, det er sånn mat skal smake, og dette er så tilfredsstillende det skal føles». Vi er bekymret for at å venne seg til et slikt nivå av skikkelig intense smaker og følelser av nytelse tidlig i livet, vil gjøre at dette er den type mat de foretrekker mens de vokser opp. Bekymringen er at det kan være en tidlig predisponerende faktor for fedme senere i livet, sier Fazzino.