– Vi ser etterdønningene av nedstengningen hvor permitterte mennesker som nå er tilbake i jobb har brukt opp sparepengene sine og ikke lenger har noen buffer, samtidig som alt i samfunnet har blitt dyrere, sier Cristiano Aubert.
Det har vært en kraftig økning i energipriser, krig i Ukraina, matprisene har økt og det har vært tørke på tre kontinenter i år. FN har sagt at de tror det er for lite mat i verden til å dekke behovet, mens det tidligere har vært skjevfordeling av verdens matressurser.
– Det er brutalt og vi befinner oss midt i den perfekte storm, sier daglig leder i Matsentralen Oslo.
En rapport fra forbruksforskningsinstituttet SIFO har konkludert med at gruppen mennesker som er ille ute har økt fra 2 til 5 prosent av befolkningen fra i fjor til i år. Blant disse er det 45 prosent som har droppet måltider for å spare penger.
Gruppen de har definert som «sliterne» har økt fra 5 til 11 prosent, fra sommeren i fjor til sommeren i år. Selv om de har bedre økonomi sliter 35 prosent med å betale for mat, og 80 prosent opplever at det tidvis er et problem å betale regninger.
På den andre siden er andelen av befolkningen forskerne har definert som «trygge» redusert fra 65 til 49 prosent.
– Det er ikke alle som trenger hjelp hver uke eller hver måned, men noen trenger hjelp flere ganger i uken. Det er vanskelig å si nøyaktig hvor mange som trenger hjelp til enhver tid, men behovet har økt betydelig. Det er en dobling av mennesker som ber om mathjelp, sammenlignet med fjoråret, sier han.
Et nasjonalt problem
Fattighuset er en av 500 frivillige organisasjoner som Matsentralen samarbeider med på landsbasis for å dele ut mat til de som ikke har råd.
– De gjør sitt ytterste for å bidra med nok mat og gjør en kjempejobb. Jeg trodde før at fattigdom og matmangel har vært et hovedstadproblem, men Matsentralen deler ut mat til fattige helt opp til Finnmark.
– Er dette et hovedstadproblem eller er det et problem som rammer hele landet?
– Fattigdom er et problem som rammer folk i hele Norge, men det er betydelig mye mer fattigdom i storbyene, enn det er i distriktene, sier Aubert.
Får ikke nok proteiner
Matsentralen får gratis mat og gir den videre. I år kommer de til å levere ut mat tilsvarende 11 millioner måltidet over hele landet, men hadde de fått tak i nok riktig mat, kunne de sikkert kommet opp i 15 til 20 millioner måltider.
– Vi har alltid slitt med å få tak i nok proteiner; kjøtt, egg, fisk og vegetaralternativer, samt nok grønsaker. Dette er dyre varer som dagligvarebransjen strekker seg langt for å kunne selge. Det er dyrt å kaste eller donere.
På tross av dette, tar Matsentralen imot mer varer enn noensinne. De har hatt 34 prosent vekst i matleveranserhittil i år, og det er utelukkende overskuddsmat fra matbransjen, som i hovedsak består av grossistlagre, produsenter og bønder.
– Tilgangen på grønsaker er veldig skjevfordelt i Norge. Opp mot 40 prosent av alt de får tak i Rogaland er frukt og grønt. Det er en drømmesituasjon. Da har man mange sunne, næringsrike produkter å gi ut til organisasjoner som henter mat.
I Oslo har de klart å komme seg over 20 prosent frukt og grønt. For to år siden lå de på 16 prosent. Et sunt kostholdet består av i overkant av 40 prosent frukt og grønt og snittet for alle landets matsentraler har økt fra 22 til 32 prosent frukt og grønt på to år.
– Vi har gjort en del grep som har kostet mye penger for å redde mer frukt og grønt. Det er vi veldig stolt av. Det blir fokuset de neste årene. Vi har derimot en lang vei å gå når det gjelder kjøtt og proteiner.
Snille onkler og tanter
Matsentralen tjener ikke en krone på det de driver med, og er derfor avhengig av snille tanter og onkler i kommunene, næringslivet og stiftelser for å få det til å gå rundt.
Etter at regjeringen forhandlet med SV om statsbudsjettet for neste år, gikk Matsentralen fra null kroner i mer støtte til en økt bevilgning på nærmere 14,2 millioner kroner. Det er nesten 7 millioner mer enn i år.
– Selv om støtten i utkastet til Statsbudsjettet var kuttet, visste vi at regjeringspartiene måtte forhandle med SV, så vi var relativt trygge på at vi kom til å beholde støtten, eller øke den om vi var heldige. Vi har vært innmari heldige, sier han.
Pengene går i hovedsak til driftskostnader, som husleie, lønnskostnader, bompenger, service på teknisk utstyr og nytt utstyr. Til neste år er det budsjettert med 26 millioner i driftskostnader for de 10 matsentralene i Norge.
– Det er beskjedent i forhold til antall måltider vi deler ut.
Det koster Matsentralen to kroner å dele ut mat tilsvarende et måltid. Får de en gave på 10.000 kroner, tilsvarer det 5000 måltider.
– Det har en ganske stor effekt. Vi har mye vi skal og må gjøre resten av året og de kommende årene for de mange hundretusen menneskene som potensielt trenger mathjelp. Nå er det alle kluter til, sier Aubert.
Viktig med matsikkerhet
Mange av dem som mottar måltider fra Matsentralen bor på gaten, det er derfor ekstremt viktig med matsikkerhet.
– Vi har en del rutiner vi må følge med tanke på matsikkerhet, så vi kan ikke redde matrester. Det hadde vært risikofylt. Det siste de som bor på gata trenger, er å få magetrøbbel.
– Vi er i en situasjon der fire av våre matsentraler må utvides. Her i Oslo må vi flytte, fordi vi sliter med plassen og trenger nytt lager. Det har mye å si for husleien vår. Den kommer til å øke med 250-300 prosent neste år, avhengig av hvilket lokale vi ender opp med.
Allerede har det kommet inn økonomiske gaver til Matsentralen, noe de tar imot med åpne armer – store som små.
I Nord-Norge må de få på plass en ordentlig matsentral, i stedet for en kvasi-løsning som de har slitt med i mange år. Det er to andre matsentraler som også må utvide for å kunne ta imot mer mat for å møte den økte etterspørselen.
Matsentralen har siden sommeren opplevd enorm vekst. I august var veksten på 40 prosent, i september var det 43 prosent vekst, i oktober 48 prosent vekst og i november 31 prosent vekst.
– Vi satte rekord nå i november, og vi har aldri delt ut så mye mat før. Veksten har økt betydelig etter sommeren. Det er mange som går en mørk tid i møte på flere nivåer. Det blir ikke en lykkelig jul for alle i Norge, dessverre.
