Fabrikksjef Stine Torheim ved Grieg Seafood i Alta på besøk hos Nofima sammen med statsråd Odd Emil Ingebrigtsen og forsker Bjørn Tore Rotabakk.

Rune Stoltz Bertinussen | Nofima

Forskning

Fiskeriministeren tror på mer superkjølt laks

Superkjøling av laks sparer Grieg Seafood i Alta for 10 millioner kroner og 250 trailerlass årlig.

Redaksjonen

Publisert 31.08.2021 - 18:24 Sist oppdatert 01.09.2021 - 08:18

Fiskeri- og sjømatminister Odd Emil Ingebrigtsen er begeistret, skriver matforskningsinstituttet Nofima i en pressemelding.

Fôr og frakt står i dag for størstedelen av klimaregnskapet til havbruksnæringen. Under et besøk hos Nofima i Tromsø fikk statsråden presentert teknologi som kan redusere klimautslippene forbundet med frakt.

Norsk laks eksporteres til hele verden. Laksen pakkes i kasser og sendes med enten trailer eller fly, avhengig av avstanden. Hver kasse inneholder cirka 20 kilo hel laks og fem kilo is. Isen sikrer at laksen holder seg fersk, men tar mye plass.

Hva om man kunne droppe isen fullstendig ved å kjøle laksen litt mer ned, slik at den fortsatt er fersk, og ikke fryst?

Øker bærekraften

Med teknologien som kalles superkjøling kjøles laksen ned til cirka minus 1,8 grader, og legges så i kasse helt uten is.

– Fisken holder seg like godt, om ikke bedre, sier Bjørn Tore Rotabakk i Nofima. Han har forsket på superkjøling i mer enn 20 år.

Forskeren presenterte teknologien for fiskeri- og sjømatminister Odd Emil Ingebrigtsen under statsrådens besøk i Tromsø.

– Dette er et eksempel på hvordan forskning og næring jobber sammen for økt bærekraft. Transport er en brikke i det store bærekrafts-puslespillet, sier Odd Emil Ingebrigtsen og legger til:

– Når kundene krever mer bærekraft, vil utviklingen av superkjøling akselerere.

Gevinst for miljø og økonomi

Produksjon av ett kilo laks medfører CO2-utslipp på omtrent 12 kilo. I forhold til annen proteinrik mat er laksen relativt miljøvennlig. Men næringen ønsker enda mer bærekraft.

Derfor har Grieg Seafood i Alta, som første slakteri i Norge, tatt i bruk superkjøling av laksen når det transporteres til det europeiske markedet.

– På årsbasis kan vi spare 250 trailerlass. Det gagner miljøet og vi kan spare 10 millioner kroner i kostnader. Det er vinn-vinn, sier fabrikksjef Stine Torheim.

Men til tross for 20 år med forskning, og utregninger som viser økonomiske og miljømessige besparelser, er superkjøling fortsatt ikke industristandarden.

– Konservativt marked

Arild Aakre er salgssjef i Cermaq. Han sier at man møter en ganske konservativ holdning når man vil selge superkjølt laks i det internasjonale markedet.

– Laks pakket i esker med is er den vanlige måten å transportere fisken på. Når esken åpnes og det ennå er is i den tenker fiskekjøpere og andre at transporten har gått bra.

Han mener superkjølt laks krever en holdningsendring.

– Men vi opplever at spesielt daglig varekjedene i Europa ønsker mer bærekraftig laks. De er med på å endre holdningene, sier Aakre.

Av den norske lakseeksporten går 75 prosent til Europa. Med europeiske dagligvarekjeder som ønsker å promotere mer bærekraftig laks vil bevisstheten blant forbrukerne også øke.

Dermed kan etterspørselen etter miljøriktig transport føre til at superkjøling blir den måten norske lakseslakteri pakker fisken på.

Bedre kvalitet

Nofima-forsker Bjørn Tore Rotabakk er sikker på at laksen får bedre kvalitet enn ved tradisjonell ising.

– På minus 1,8 grader er fisken fremdeles fleksibel og oppfører seg ikke som en frossen fisk. Dette fordi laksen inneholder sjøvann og fett som gir den et lavere frysepunkt enn null grader.

– Laksen kan også fileteres før den kjøles ned. Da får industrien mer laks i hver kasse og miljøavtrykket reduseres ytterligere.

I tillegg til miljøavtrykket mener forskeren at det er flere positive sider ved å eksportere filet i stedet for hel laks.

– Om markedet vil ha filet, kan vi i Norge beholde restråstoff av hode og annet avskjær selv. Slik det fungerer i dag sendes mye verdifullt råstoff ut av landet, sier han.