– Da vi jobbet med dette tallgrunnlaget, fant vi atmatbudsjettet til vår eksempelfamilie økte med hele 33 prosent fra juli i 2021til samme måned i år. Familien må nå bruke godt over 44.000 kroner mer på matog drikke enn for tre år siden – uten at den har gjort endringer i forbruket,sier seniorrådgiver og siviløkonom Ann-Kristin Ansteensen iForbruksforskningsinstituttet Sifo til NTB.
Beregninger hun har gjort for NTB, viser ikke bare atprisveksten på mat og drikke har vært svært høy de siste tre årene – den harvært betydelig høyere enn prisveksten på andre varer og tjenester i sammeperiode.
Beregningene tar utgangspunkt i Sifos referansebudsjett ogser på hvordan prisutviklingen har vært på utvalgte dagligvarer når man leggertil grunn et «akseptabelt forbruksnivå». Den månedlige handlekurven tileksempelfamilien – to voksne, en fem år gammel gutt og en elleve år gammeljente – er blitt nesten 3700 kroner dyrere.
Dobbelt så dyrt
Matvareutvalget VGs matbørs plukketpå Rema 1000 – som er billigst på begge målingene – er på sin side blitt 22prosent dyrere fra september2021 til oktoberi år. Enkeltvarer har steget vesentlig mer:
* Stabburet Stabbur-makrell 170 gram: 103 prosent, fra 13,50kroner (august 2021) til 27,5 kroner (oktober 2024)
* Bremykt original 500 gram: 40 prosent, fra 34,90 kroner(mars 2021) til 48,90 kroner (oktober 2024)
* Gulost, billigste alternativ, pr. kg: 28 prosent, fra 78kroner (juli 2021) til 99,90 kroner (oktober 2024)
* Gilde kokt skinke 110 gram: 30 prosent, fra 23 kroner(august 2021) til 29,90 kroner (oktober 2024)
* Agurk: 42 prosent, fra 17,50 (august 2021) til 24,90(oktober 2024)
* Maarud potetgull paprika 250 gram: 30 prosent, fra 26,80kroner (februar 2021) til 34,90 kroner (oktober 2024)
Alle eksemplene er hentet fra VGs matbørs i tidsrommet somnærmest matcher tidsrommet til Sifo. Det har ikke vært mulig å finne VG-tallfor nøyaktig den samme perioden som Sifo tar for seg.
– Ikke lett å forstå
Du har dermed helt rett hvis du stadig vekk stusser over atting har blitt dyrere. Og mat og drikke stiller i en særklasse. Prisveksten påøvrige varer – altså når mat og alkoholfrie drikkevarer er trukket ut – var på14,1 prosent i treårsperioden, ifølge Statistisk sentralbyrå (SSB).
– Det er ikke så lett å forstå hvorfor prisene i dennekategorien gjennomgående har økt så mye som de har gjort, medgir Ansteensen.
En bredere undersøkelse av eksempelfamiliens totale forbrukviser at veksten i utgiftene til mat og drikke var betydelig høyere enn i andrekategorier, som «klær og sko», «personlig pleie» og «lek og mediebruk». Samlethar referansebudsjettet til Sifos eksempelfamilie økt med rundt 12 prosent iperioden.
Parallelt med at prisveksten dro av gårde i ettilsynelatende ukontrollerbart tempo – i kjølvannet av pandemien og blant annetsom følge av Russlands invasjon av Ukraina – startet et rentekjør som savnersidestykke i moderne historie. Resultatet var at folks kjøpekraft ble sterktskadelidende, og privatøkonomien til mange nordmenn ble satt under kraftigpress.
SSB: 26 prosents prisvekst
Nå viser det seg at for varer i kategorien «mat ogalkoholfri drikke» på konsumprisindeks var prisveksten på 26 prosent itreårsperioden mellom juli 2021 og juli 2024, ifølge beregninger Statistisksentralbyrå (SSB) har gjort for NTB.
– Grunnen til at prisstigningen på varekurven for mat ogdrikke i referansebudsjettet er litt høyere hos oss enn hos SSB, er først ogfremst fordi vi har en litt annen sammensetning av varer. Vi har dagligvarersom tar utgangspunkt i en månedsmeny som skal følge kostrådene tilmyndighetene, poengterer Ansteensen.
– Og så beregnes mengden mat til ulike kjønn ogaldersgrupper sånn at den summen man får ut for en person ireferansebudsjettet, reflekterer både energibehovet og kostholdsrådene, sierhun.
Mens løpende utgifter til bolig, transport og oppvarming sammenutgjør den største belastningen på husholdningenes budsjetter, er mat ogalkoholfri drikke den tredje største utgiftsposten, ifølgeforbruksundersøkelser til Statistik sentralbyrå (SSB) fra 2022.
Dyrere råvarer
Den høye veksten i kategorien mat og alkoholfri drikkehenger i stor grad sammen med at prisene på vesentlige innsatsfaktorer ogsåsteg kraftig i treårsperioden, ifølge seksjonsleder Espen Kristiansen forprisstatistikk hos SSB. Det er mulig på trekke paralleller mellom prisvekstenpå mat her hjemme med prisvesten ute i Europa – og årsakene er blant annet atfrakt, energi, gjødsel og råvarer ble mye dyrere.
På toppen av det hele har en stadig svakere kronekursbidratt til prisveksten, siden mange av råvarene vi bruker, er importert.
– Det er flere sammenfallende faktorer som gjorde atmatprisene økte kraftig i store deler av verden. Det som er interessant, er atmatprisene startet å stige ganske mye tidligere i resten av Europa enn i Norge.Men bildet vi ser her hjemme, er i aller høyeste grad å finne igjen i andreland, sier Kristiansen til NTB.
Han har ikke indikasjoner på at matvarekjedene har benyttetanledningen til å hente uforholdsmessig stor fortjeneste i en periode da allevar forberedt på og innforstått med at prisene var i kraftig vekst.
