Prosjektet InnoFoodAfrica skal bidra til å fjerne flaskehalser i afrikansk matindustri, utnytte råstoffet bedre, og gjøre selve produksjonen mer bærekraftig.
‒ En del av leveransen i prosjektet er for eksempel å lage næringsrik kost for barnets første leveår, for å redusere spedbarnsdødelighet og underernæring, forklarer Morten Sivertsvik som er forskningssjef ved Nofimas avdeling i Stavanger.
Forsker Trond Løvdal er prosjektleder for Nofimas del av InnoFoodAfrica og matvareinstituttet deltar i EU-prosjektet med sin kompetanse knyttet til prosessoptimalisering, sensorisk vitenskap og forbrukeradferd. I Stavanger testes blant annet smak og konsistens på de ekstra næringsrike grøtblandingene, og de ser på prosesser for å bevare næringsstoffene i maten best mulig. Fra Ås foregår forskning tilknyttet forbrukere og markedet.
23 partnere
InnoFoodAfrica er finansiert gjennom EUs Horizon 2020-program, og består av 18 afrikanske og fem europeiske partnere. De i alt åtte landene som er representert i prosjektet er Kenya, Sør-Afrika, Etiopia, Uganda, Norge, Finland, Frankrike og Belgia. Nofima har en kompetanse som er ettertraktet i europeisk sammenheng, og bidrar gjerne til å utvikle bærekraftige matsystemer i andre land.
Hovedmålet med prosjektet er å gjøre hele den plantebaserte produksjonsprosessen ‒ fra bonden dyrker avlingen og fram til et produkt når fram til forbrukeren ‒ mer bærekraftig, trygg og ressurseffektiv.
Utfordringene i afrikansk matindustri er annerledes enn de Nofima har jobbet med tidligere. Den største forskjellen er mangelen på is og kjøling som en metode for å øke holdbarheten på mat. I dette prosjektet handler det mye om å forbedre innhøstings- og lagringspraksis. Samtidig utvikles miljøvennlige, biobaserte pakkeløsninger som erstatter plast, men som samtidig gir lang holdbarhet.
‒ Vi ser også på ulike metoder for å utnytte restråstoffet fra matproduksjonen bedre. Her snakker vi for eksempel om skall fra kokebananer, sorghum og søtpotet, forklarer Sivertsvik.
Møtes via nett
Prosjektet startet omtrent samtidig med koronapandemien, og den direkte kontakten og erfaringsoverføringen har for det meste foregått via kommunikasjonsverktøyene Zoom og WhatsApp.
‒ Dette er et svært spennende prosjekt, i alle betydninger av ordet, forteller Paula A. Varela-Tomasco.
Hun er seniorforsker innen forbruker- og sensorisk forskning, og jobber ved Nofimas avdeling på Ås.
‒ I samarbeid med vår sørafrikanske partner har vi laget et opplæringsprogram innen sensorisk vitenskap og forbrukervitenskap, som ble levert online. På de fleste av disse klassene deltok rundt 100 personer fra hele Afrika. Personlig har jeg fått lære mye om de enorme forskjellene på det afrikanske kontinentet ‒ ikke bare mellom ulike land, men også innad i hvert land, sier hun.
Mangler lese- og skriveferdigheter
For eksempel er det mange av de forbrukerne som forskerne ønske å hente inn meninger fra, som ikke kan lese eller skrive.
‒ Derfor bør vi utvikle testprosedyrer som tar hensyn til dette. I tillegg må materiellet vi skal bruke oversettes til mange språk. Bare i Etiopia snakkes det mer enn 80 språk, og landet har seks språk som er offisielle. I tillegg er det er store kulturelle forskjeller å ta hensyn til. Vi har virkelig skjønt hvor lite vi i Vesten vet om den afrikanske virkeligheten, forteller seniorforskeren.
I Etiopia følger de for eksempel en helt annen kalender enn resten av prosjektpartnerne, og befinner seg nå i 2014. I dette landet har det også brutt ut krig mens prosjektet har pågått.
‒ Ved en anledning måtte partnerne våre der utsette sin online-presentasjon fordi det var så mye konflikter i området, og gjentatte kutt i internettforbindelsen, forteller Varela-Tomasco.
Åpen plattform
Seniorforskeren er imponert over fokuset og ikke minst kompetansen blant sine afrikanske kollegaer.
‒ Våre akademiske forskningspartnere er ekstremt dyktige, men er ikke så kjente fordi de ikke har publisert eller fått tilgang på nettverk i vår del av verden. Rent generelt er det svært nyttig for oss i Nofima å få knytte kontakt med afrikanske forskere. Det foregår en spennende kunnskapsutveksling på tvers mellom alle partnerne i prosjektet, forklarer hun.
I løpet av 2022 håper Varela-Tomasco at prosjektdeltakerne kan foreta flere reiser, slik at erfaringsoverføringen kan gå enda lettere i vanlige forelesninger og seminarer ‒ kontra via web.
InnoFoodAfrica støtter etableringen av et panafrikansk samarbeid innen forskning og utvikling.
Et av målene er å opprette en åpen innovasjonsplattform hvor for eksempel nyutviklet teknologi kan deles, kommunikasjonen kan forbedres og det kan legges til rette for erfaringsoverføring.
Tilgang til nye metoder
Teknologien som utvikles i prosjektet skal være enkel å kommersialisere, det vil si at prosjektet skal løfte såkalt Technology Readiness Level (TRL). TRL-skalaen indikerer hvor nærme teknologien er fra å kunne tas i bruk. Skalaen går fra 1 til 9, og i dette prosjektet ligger TRL mellom 5 og 8.
Slik får afrikanske næringsmiddelaktører tilgang til nye metoder, ny teknologi og mer kunnskap om sensorisk forskning og forbrukerforskning. Dermed kan de lykkes enda bedre med plantebaserte produktinnovasjoner, og systemer for en mer bærekraftig matproduksjon.
