Et nytt lovforslag om deltidsstillinger kan gjøre det vanskeligere å få en fot innenfor arbeidslivet, frykter Stein Rømmerud, som er konserndirektør kommunikasjon og samfunnskontakt i Norgesgruppen. (Illustrasjonsfoto)

Kommentar

Frivillig deltid

Regjeringen jobber med et nytt lovforslag som vil kreve at alle deltidsstillinger må drøftes med tillitsvalgte, og at det skal stilles krav om at det må være en «saklig grunn» for deltid.

Stein Rømmerud

Publisert 26.01.2022 - 08:58 Sist oppdatert 22.04.2022 - 08:51

Endringen vil bli sendt ut på høring i nærmeste fremtid. I verste fall kan forslaget gjøre det vanskeligere å ansette skoleungdom i butikkene.

Min første jobb var i Jernia-butikken til Eidsvoll Bygg. Jeg var 13 og jobbet der på lørdager, i ferier og etter skoletid på enkelte ukedager. Oppgavene var spennende og varierte. Det gikk mest i ekspedering av kunder, men jeg fikk også praktiske oppgaver som enkle gressklipperreparasjoner, sagkjedefiling og nøkkelfiling. Jeg stortrivdes og jobbet der helt til russetiden. Seks år i alt.

Dette første møtet med arbeidslivet lærte meg mye. Jeg ble tryggere i møte med fremmede og lærte hvordan man kommer i kontakt med ulike personer. Jeg lærte hva god kundebehandling og mersalg er, og ikke minst hvilke krav som stilles når man jobber. Jeg tenker ofte tilbake på denne fine tiden med blå lagerfrakk i Jernia, og hvor mye jeg lærte av disse årene som jeg fortsatt har nytte av.

Varehandelen generelt, og dagligvarebransjen spesielt, er antagelig den sektoren der flest unge møter arbeidslivet for første gang. Svært mange unge starter sitt yrkesliv i en butikk, som varepåfyller eller i kassa. Ofte ansettes skoleungdom, studenter eller andre som av ulike grunner ikke ønsker eller har mulighet til å jobbe heltid.

Denne deltidsmuligheten er svært viktig. Både for butikkene, som er avhengige av fleksible og enkle løsninger for å fylle opp vaktlistene på ukurante tider, ferieavvikling eller om noen har ønsket seg fri en dag. Men også for de unge som kan tjene litt penger ved siden av skole og studier. At de samtidig forberedes på et senere yrkesaktivt liv, er en viktig og positiv bonus.

Selvsagt skal bransjen jobbe målrettet for å redusere ufrivillig deltid, og det må være et mål at skoleungdom og studenter ikke fortrenger muligheten til heltidsansettelse for dem som jobber ufrivillig deltid. Men la oss ikke igangsette tiltak som reduserer og forringer noe annet som vi ser på som positivt i et fleksibelt og bærekraftig arbeidsliv.

Vi har nylig gjennomført en stor spørreundersøkelse blant nesten 6000 av våre faste deltidsansatte. Og svaret var entydig: kun 25,5 prosent av kvinnene og 26,6 prosent av mennene som jobber deltid i en av våre virksomheter, ønsker seg en større stilling og er villige til å ta de vaktene dette måtte innebære. Av disse igjen er det i underkant av 40 prosent som ønsker seg heltid (100 prosent -stilling). I underkant av 10 prosent av de deltidsansatte ønsker seg altså heltid. 90 prosent ønsker altså å fortsette å jobbe deltid på en eller annen måte.

Derfor er det viktig at bransjen nå deltar aktivt i de kommende høringene om det nye lovforslaget. Det vil være unødig byråkratisk å måtte dokumentere for hver enkelt deltidsstilling som utlyses. Det er bedre at partene fortsetter å se på bruk av deltid på et overordnet nivå og samtidig ønsker studenter velkommen slik at man ivaretar et fleksibelt arbeidsliv.

Størrelsen av ønsket heltid versus deltid viser at dette er veldig situasjonsbestemt, og konkrete og målrettede tiltak på den aktuelle arbeidsplassen vil fungere bedre enn et generelt lovpålegg som skal gjelde alt og alle.

I mellomtiden må vi på arbeidsgiversiden jobbe aktivt for å hjelpe dem som står i ufrivillig deltid, inn i en høyere stillingsprosent og om ønsket fulltid. Samtidig skal vi fortsatt ta imot skoleungdom og studenter med åpne armer. Heldigvis er det mange som vil inn, og behovet er stort: Nylig mottok Kiwi over 800 søkere på en butikkjobb på Lillestrøm.

kommentar