Petter Haas Brubakk er administrerende direktør i NHO Mat og Drikke. Her er statsråd Torbjørn Røe Isaksen har vært en sentral pådriver i arbeidet med å kartlegge dagligvarebransjens utfordringer. Her fra et studiebesøk hos Kiwi i 2018. Foto: Ole Berg-Rusten, NTB

Kommentar

Frykt og usikkerhet

Næringskomiteen på Stortinget beskriver en verdikjede preget av lukkede forhold og usikkerhet. Det skal en ikke ta for lett på.

Petter Haas Brubakk

Publisert 11.02.2021 - 15:00 Sist oppdatert 22.04.2022 - 08:51

Riksrevisjonen skrev tidligere «har til observasjon» om saker den ikke uten videre kunne godta. Jeg ble minnet om uttrykket da innstillingen til Stortinget om dagligvare og konkurranse var klar for noen uker siden. Stortingets næringskomité gjorde det nemlig klart at det er nødvendig med jevnlig politisk oppmerksomhet om sektoren fremover.

De fremste næringspolitikerne på Løvebakken stoppet imidlertid ikke med dette. Både komitéinnstillingen og innleggene under stortingsdebatten 2. februar 2021 gir verdifull innsikt for den som er opptatt av å forstå hvilke konklusjoner de folkevalgte trekker etter måneder med intens debatt om konkurranseforholdene i dagligvaresektoren.

Det står mye i en innstilling på 18 tettskrevne sider, og næringskomiteen berører en rekke ulike problemstillinger. Derfor kan sikkert de fleste finne formuleringer de liker bedre enn andre. Men hvis noen skulle falle for fristelsen til å tro at komiteen ensidig «har tatt parti» for enkeltaktører eller deler av verdikjeden, er det trolig å gjøre opp regning uten vert.

Etter å ha hørt høringsinnspillene, lest alle dokumenter og lyttet til mange vurderinger fra bedrifter, organisasjoner og fagbevegelsen, slår en enstemmig komité fast at slik den forstår tilbakemeldingene fra de fleste aktørene, er det en utbredt oppfatning at konkurransen ikke er god nok i dag. Like enstemmig understreker komiteen at

«… den norske samfunnsmodellen er kjennetegnet ved at makt er spredt på mange hender. Komiteen vil understreke at en sentral problemstilling i verdikjeden for mat er at mye makt er samlet på hendene til de tre kjedene, og at denne makten er økende».

Denne vurderingen har åpenbart satt sitt preg på de vurderingene og forslagene som et flertall i Stortinget har stilt seg bak.

Mye av debatten om dagligvaresektoren har, med god grunn, dreid seg om konkurranseloven og Konkurransetilsynet. Lovgivning er en av Stortingets hovedoppgaver. Komiteens nøkterne og korrekte omtale til pågående saker der konklusjonene ennå ikke er trukket av rette vedkommende, kan samtidig være et eksempel til etterfølgelse for kommersielle aktører som tar de samme sakene til inntekt for sine interesser.

Komiteen beskriver en verdikjede preget av lukkede forhold, erfarer at det er vanskelig å få folk til å snakke om forholdene i verdikjeden og skriver om «mye frykt og usikkerhet mellom aktørene». Dersom dette er oppfatningen våre folkevalgte sitter igjen med, gir det grunn til ettertanke. Og til de som velger å ta for lett på komiteens vurderinger: Selv om det er lenge siden, og ble sagt i en mindre komplisert verden, gjelder fortsatt statsminister Johan Sverdrups gamle ord om Stortinget: «All makt i denne sal».

kommentar