Her hos Quantafuels anlegg i Skive i Danmark skal plastavfall fra Norge gjenvinnes kjemisk.

Quantafuel

Nyheter

Først i Europa på kjemisk materialgjenvinning av plast

Kjemisk materialgjenvinning av plast gir kvalitet som også kan brukes i matemballasje.

Redaksjonen

Publisert 09.06.2020 - 09:48 Sist oppdatert 10.06.2020 - 08:07

Grønt Punkt Norge og Quantafuel inngår avtale som kan gi leveranser av 10.000 tonn plastemballasje til kjemisk materialgjenvinning.

Dermed blir selskapene først i Europa på kjemisk materialgjenvinning av plast.

Fra husholdningene

Grønt Punkt Norge drifter returselskapet Plastretur, som skal levere 7.000 – 10.000 tonn med plastemballasje fra norske husholdninger til Quantafuel, som nå får testet i storskala å lage ny råvare til produksjon av ny plast, heter det i en pressemelding fra Grønt Punkt.

Enkelt fortalt innebærer den kjemiske prosessen at den brukte plasten blir omdannet til gass og oppgradert til petrokjemisk råvare av Quantafuel. Deretter materialgjenvinnes produktet til ny plast av kjemikaliegiganten BASF, altså tilnærmet tilbake til et jomfruelig resultat. Dette vil også gi plasten en kvalitet som kan brukes i for eksempel matemballasje, der det i dag er begrensninger i ordinær mekanisk materialgjenvinning.

Norsk fabrikk i Danmark

Quantafuel har en overvekt av norske eiere og dette gir dermed en ekstra motivasjon til å benytte innsamlet norsk plast i sin gjenvinning. Fabrikken har de lagt til Skive i Danmark i en grønn industripark med særlig fokus på sirkulære verdikjeder.

Den norske gjenvinningsaktøren GemiNor deltar også i prosjektet, og vil stå for å utvikle en sorteringslinje skreddersydd til Quantafuels behov, hvor formålet er å utnytte så mye av plastemballasjen som mulig til kjemisk materialgjenvinning.

Foregangsland

– Dette er et foregangsprosjekt innen kjemisk gjenvinning og viser Europa hva som skal til for å oppnå de ambisiøse målene som er satt i EU for materialgjenvinning av plast. Her går Grønt Punkt Norge foran og viser vei for Norge. Vi er sikre på at mange flere europeiske land vil følge etter, sier Thomas Steenbuch Tharaldsen, leder for strategi og bærekraft i Grønt Punkt Norge.

Prosjektet vil også bli viktig for å dokumentere kjemisk materialgjenvinning i et bærekraftperspektiv. Underveis vil partene kartlegge plastavfallets opphav, alternativbruken av plasten, samt hvor stor andel av plastavfallet som blir videreforedlet til råstoff for ny plast. Funnene vil bli oppsummert i en rapport, som vil bli overlevert til Miljødirektoratet, som har vært konsultert allerede fra planleggingen av prosjektet.

Mer plast under koronaen

Målet er å få enda mer kunnskap, høyest mulig ressursutnyttelse og mest mulig miljøgevinst. Kjemisk materialgjenvinning gjennom pyrolyse er den teknologien med størst muligheter for å løse plastproblemene i Europa.

Koronapandemien har ført til at det samles inn langt mer plastemballasje fra husholdninger. Dette er en stor utfordring i et marked med lav etterspørsel, underkapasitet på sorteringsanlegg og lav kronekurs. Plastretur, som driftes av Grønt Punkt Norge, er derfor meget glade for å ha fått avtalen i havn så raskt.

– Det er ofte i kriser innovasjon blir til. Å levere innsamlet plast til kjemisk materialgjenvinning fremfor å sende endel til energiutnytting er meget godt nytt for miljøet, sier Svein Erik Rødvik, gjenvinningsleder i Grønt Punkt Norge.