Krigen i Ukraina har satt fart i diskusjonen om Norges selvforsyningsgrad. Den er i dag på i underkant av 50 prosent. Foto: Vidar Ruud, NTB // Hans Fredrik Asbjoernsen

Kommentar

Intet rom for hvileskjær

Sett i forhold til den alvorlige situasjonen krigen skaper for befolkningen i Ukraina, kan utfordringene som opptar matverdikjeden i Norge virke små og bagatellmessige.

Petter Haas Brubakk,

Drikke

Publisert 20.04.2022 - 06:58 Sist oppdatert 22.04.2022 - 08:51

Krigen i Ukraina har imidlertid svært alvorlige konsekvenser for global matforsyning som heller ikke Norge vil være uberørt av, hverken på kort eller lang sikt.

Selv om den norske mat- og drikkenæringen i første rekke produserer for det norske markedet, er hovedtyngden av norske matprodusenter helt avhengige av internasjonale verdikjeder for å kunne opprettholde en høy og effektiv matproduksjon, samt å sikre kontinuitet i forsyningene.

Det siste året har, i tillegg til pandemien, vært preget av raskt økende kostnader knyttet til energi, transport og logistikk, og i råvaremarkedene. Etter Russlands angrep på Ukraina ser vi at forutsigbarhet og stabilitet i de normalt effektive europeiske matverdikjedene er erstattet med knapphet, kostnadsvekst og usikkerhet.

Bakgrunnen for dette er Russlands og Ukrainas viktige nøkkelroller i global matproduksjon. Spørsmålet blir dermed ikke om norsk produksjon av mat og drikke påvirkes av krigen, men mer hvordan vi vil bli påvirket.

Den viktigste umiddelbare oppgaven for hele verdikjeden for mat og drikke er naturligvis å gjøre alt som er mulig for å sikre en stabil forsyningssituasjon og produksjon i vårt eget hjemmemarked. Selv om ingen behøver å frykte tomme butikkhyller i Norge, vil det kunne bli knapphet på enkelte råvarer og innsatsfaktorer. I tillegg tyder alt på kostnadene på verdensmarkedet for en rekke produkter og innsatsfaktorer Norge er helt avhengig av å importere, fortsatt vil øke.

Bedriftene må bruke alt de har av kompetanse, erfaring og kunnskap for, sammen med myndighetene, å gjøre raske tilpasninger for å sikre kontinuiteten i forsyningene. Samtidig er det like viktig å rette blikket fremover: Norge har i dag en selvforsyningsgrad på i underkant av 50 prosent, og vi er helt avhengige av å importere mat. Om lag 65 prosent av norsk matimport kommer EU-land som nå befinner seg i akkurat samme situasjon som oss. NHO Mat og Drikkes medlemsundersøkelser viser at om lag 60 prosent av bedriftene i mat- og drikkenæringen er avhengige av innkjøp av råvarer, ingredienser, bearbeidede produkter, teknologi og emballasje fra utlandet.

Alle land, også Norge, må bidra til høy og stabil matproduksjon ved å legge til rette for en effektiv og bærekraftig bruk av sine ressurser. NHO Mat og Drikkes utgangspunkt er at norsk matproduksjon, helt fra jord til bord, har en rekke kvaliteter og fortrinn som gir et godt utgangspunkt for bærekraftig vekst og høyere verdiskaping basert på økende avsetning av norske råvarer. Dette blir ikke mindre relevant i lys av det vi nå erfarer.

Skal vi lykkes med det, må to premisser ligge til grunn:

Bærekraft, klima og grønn omstilling, er minst like presserende i dag, og fremover, som de var før Russland angrep Ukraina. Det er ikke rom for hvileskjær hvis verden skal unngå en global klimakatastrofe.
Vi må finne riktig balansepunkt for vår egen selvbergingsgrad: Vi kan hverken belage oss på å kjøpe alt vi trenger fra andre land, ei heller satse på å være selvberget med mat.

kommentar