Einar Kiserud driver melkeproduksjon i Spydeberg i Østfold. Han er en av bøndene som deler sine erfaringer på dinklimaframtid.no.

Julie Lunde Lillesæter, Differ Media

Nyheter

Slik påvirker klimaet matproduksjonen der du bor

Utviklingsfondet viser hvordan den lokale matproduksjonen rammes av global oppvarming.

Redaksjonen

Publisert 17.09.2020 - 07:07 Sist oppdatert 17.09.2020 - 09:32

Ifølge en pressemelding fra Utviklingsfondet kan du på dinklimaframtid.no se hvordan matproduksjonen i ditt lokalområde rammes av global oppvarming. Du kan også sammenligne med konsekvensene med Malawi i Afrika.

Foto Nettstedet dinklimaframtid.no, nytt nettsted fra Utviklingsfondet.

Det haster med tiltak

– Maten vår er truet og det får altfor lite oppmerksomhet. Klimaendringene skjer her og nå, og det haster å gjøre noe. Det gjelder både her i Norge, men ikke minst i utviklingsland som Malawi. Småbøndene står i frontlinjen for klimaendringene, sier leder Jan Thomas Odegard i Utviklingsfondet, som er en selvstendig norsk miljø- og utviklingsorganisasjon.

På nettsiden kan du taste inn postnummeret sitt, og så få opp en fylkesside med informasjon om hvordan klimaframtiden ser ut med ulike scenarier for global oppvarming. Både dagens situasjon, framskrivninger for 2-4 graders temperaturøkning og over 4 graders økning presenteres.

Odegard mener den nye nettsiden er «den beste kunnskapen på feltet, per i dag, og gir publikum en unik mulighet til bedre å forstå hvordan klimaframtiden blir».

Bønder deler erfaringer

Einar Kiserud driver melkeproduksjon i Spydeberg i Østfold. Han ble hardt rammet av tørken i 2018, og reiste etterpå til Malawi for å lære mer om klimaendringer og klimatilpasning.

Der møtte han Esther og Collings, som driver en liten gård nord i landet. Det ble en øyeåpnende reise som resulterte i dokumentarfilmen Uår, som ble vist på NRK i september 2019.

– Vi var helt uforberedt. Man har jo hørt at været skal bli villere, våtere og varmere, ikke tørrere. Det var en vanskelig tid. Jeg tenkte mange ganger at jeg hadde lyst å slutte som bonde, forteller Kiserud om tørkesommeren.

Han prøver å utnytte større deler av vekstsesongen.

– Jeg sår vårkorn om våren, høstraps i slutten av juli og høstkorn i september. Da har jeg spredt risikoen litt. Alle tre vil ikke slå til, men det er alltid en av de som blir bra.