Grenseveterinærene ­stopper den farlige maten

Under koronakrisen er Mattilsynet helt sentralt for å ivareta kritiske samfunnsfunksjoner, som blant annet skal sikre matvareforsyningen.

Skjermer ansatte

Matindustrien møter ansvarlig grenseveterinær Joachim R. Johnsen på sikker koronaavstand utenfor Mattilsynets kontor på Oslo Havn, der mye av importmaten til Norge kommer inn sjøveien.

Allerede strenge hygienetiltak er skjerpet ytterligere. Besøk i lokalene og fysisk kontakt med omverdenen er forbudt for å sikre at Johnsen og hans kolleger Norge rundt får gjort jobben sin.

– Vi har lagt alt annet til side for å sikre at mat og fôr kommer fram. Vi har et system som sikrer at en av oss alltid er på jobb for å foreta pliktige grensekontroller, forklarer Johnsen.

Kan gi importstopp

I verste fall vil koronasmitte ved Mattilsynets grensekontrollstasjoner kunne føre til at importen av mat fra tredjeland som krever grensekontroll bli stanset midlertidig. Dette gjelder animalske produkter og noe andre matvarer fra land utenfor EU/EØS som er definert som risikoprodukter av EU, for eksempel hasselnøtter fra Tyrkia og peanøtter fra USA.

– Bemanningen ved grensekontrollstasjonene er ekstra sårbar, vi kan ikke bare flytte veterinærer fra andre steder i Mattilsynet til grensekontrollstasjonene. Grenseveterinærene er få og det krever en viss opplæring for å gjøre den jobben, sier avdelingssjef Annette Haugane i avdeling for grensekontroll og import i Mattilsynets region Stor-Oslo.

Til sammen er det 57 personer som står på underskriftslisten i forhold til animalske produkter, levende dyr, fisk og fiskeprodukter på de 14 importstedene i Norge.

Sjekker alt animalsk fra tredjeland

Alle næringsmidler som importeres til Norge må følge norsk næringsmiddellovgivning. Importør må være registrert som importør hos Mattilsynet. Importøren har ansvaret for at næringsmidlet er helsemessig trygt, og at innhold og merking er i overensstemmelse med norske regler.

– Dersom dette ikke er tilfellet, kan næringsmidlene nektes importert og omsatt, forklarer Haugane.

Mattilsynet fører tilsyn med import av både animalske og ikke-animalske næringsmidler. Regelverket er strengt og det åpnes for lite skjønn. Regelverket er likt for hele EU/EØS-området.

Her er noen hovedpunkter:

• All import fra land utenfor EU/EØS-området må forhåndsmeldes til Mattilsynet. Alle animalske næringsmidler fra land utenfor EU/EØS (tredjeland), skal kontrolleres av veterinær ved en av Mattilsynets grensekontrollstasjoner. Dette gjelder også for enkelte sammensatte produkter som består av både vegetabilske og animalske bestanddeler, og for høy og halm.

• For ikke-animalske næringsmidler er det ulik kontroll etter hvilken risiko det er forbundet med produktet og opprinnelse.

• Grensekontrollen skal forebygge spredning av svært smittsomme dyresykdommer fra andre land til Norge og EU. Munn- og klauvsyke og svinepest er to eksempler. Kontrollen skal sikre at maten som vi importerer er helsemessig like trygg å spise som mat som er produsert i Norge.

3.510 kontroller i 2019

Antall kontroller for animalske produkter, levende dyr og risikovegetabiler var i 2019 totalt 3.510, fordelt på de 14 importstedene.

Kontrollstatistikken for Oslo Havn i 2019:

• 581 animalske varepartier, 5 av dem ble avvist

• 425 ikke-animalske varepartier, 7 av dem ble avvist

Joachim R. Johnsen har vært grenseveterinær siden 2004 ved Oslo Havn, ansvarlig siden 2012.

– De internasjonale kontrollsystemene er blitt bedre og bedre. En konsekvens av det er at vi gjør færre og færre funn, sier han.

Kontrolltypene er flere:

• Dokument- og identitetskontroll: Papirene som følger varepartiet skal blant annet redegjøre for eksempelvis slaktemetode og dyrevelferd. Det kontrolleres at sertifikatet stemmer overens med varepartiet som framstilles for kontroll. I noen tilfeller kan identitetskontrollen være en ren plombekontroll, altså at kontaineren er forskriftsmessig plombert.

• Fysisk kontroll: Kartonger åpnes og varen undersøkes fysisk.blant annet tas det ut laboratorieprøver (temperatur, kjemi og mikrobiologi).

Resultatet er at varepartiet enten godkjennes til fri omsetning eller at varepartiet avvises. Ved avvisning vil grensekontrollen vurdere om det kan åpnes for å sende varene ut av EU/EØS-området, destruksjon eller bearbeiding av produktet før det omsettes. Kostnadene må vareeieren ta.

Tett samarbeid med Tolletaten

Mattilsynet og Tolletaten spiller begge viktige roller, og de samarbeider tett:

– Formålet er blant annet å avdekke og hindre ulovlige import av mat, dyr og andre produkter som hører til Mattilsynets forvaltningsområde, sier Annette Haugane.

Grensekontrollpliktige varer kan ikke fortolles før Mattilsynet har ferdigstilt sin kontroll. Tollvesenet kontakter også Mattilsynet dersom etaten kommer over varer den mener Mattilsynet bør undersøke nærmere.

Følger situasjonen tett

Mange er involvert i arbeidet med matsikkerhet og matforsyning i Norge, ekstra tett er oppfølgingen i forbindelse med koronaviruset.

Slik beskrev landbruks- og matminister Olaug Bollestad situasjonen i et skriftlig svar til Senterpartiets stortingsrepresentant Geir Pollestad rett før påske:

«Mattilsynet har særlig stor beredskap på personell som arbeider med kjøttkontroll på slakteriene og kontroll på grensestasjoner for å unngå at de blir smitta eller havner i karantene».

Bollestad blir daglig orientert av sine underliggende etater og har også ukentlige digitalmøter med Mattilsynet, Veterinærinstituttet, Landbruksdirektoratet, Innovasjon Norge og sentrale aktører i landbruket og næringsmiddelindustrien.