– Vi har god kontroll

Nærings- og fiskeridepartementet sendte lørdag 14. mars ut et formelt brev som bekrefter at matvareforsyningen er definert som en samfunnskritisk funksjon.

Næringsminister Iselin Nybø (V) har ansvaret for matvareforsyningen i Norge. Hun får blant annet råd fra Rådet for matvareberedskap. Rådet for matvareberedskap er et rådgivende organ for Nærings- og fiskeridepartementet (NFD) ved beredskapsplanlegging og ved kriser i fredstid, slik som koronaviruset i disse dager.

Mandag 16. mars klokka 08:00 iverksettes det utstrakt grensekontroll for å begrense smittespredning fra personer som ankommer Norge fra andre land.

– Transport og forsyning av varer, inkludert samfunnskritiske varer som medisiner, vil fortsette, sier justis- og beredskapsminister Monica Mæland (H).

Hektisk møtevirksomhet

Rådet ledes av Knut Inge Aaland, til daglig direktør for kvalitet, miljø og sikkerhet i Asko i NorgesGruppen. Han rapporterer om heftig møtevirksomhet.

– Vi har hyppige telefonmøter og tett kontakt med departementet for å rapportere status. Vi har grei kontroll på matvaresituasjonen. Vi har nok varer på lager i Norge, sier Aaland.

Utfordringen er nå er å få varene ut i butikk, og der er det publikums hamstring som har vært problemet, til tross for både myndighetenes og markedsaktørenes forsikringer om det er nok mat til alle.

De andre medlemmene i Rådet for matvareberedskap er:

• Martina Annegret Rabsch nestleder, kvalitetsdirektør i Rema Distribusjon Norge AS

• John Helge Selliseth, medlem, kvalitetsleder i Servicegrossistene AS

• Aniela Gjøs, medlem, konserndirektør logistikk i Tine

• Torbjørn Nyberget, medlem, ansvarlig inngående logistikk i Coop Norge Handel

Varamedlemmer: Are Bakken (NorgesGruppen), Øyvind Boiesen (Tine Distribusjon), Benno Graser (Rema), Svein Dagfinn Solvik (Coop) og Jan van der Burg (Servicegrossistene)

Samfunnskritisk funksjon

Hvis noen skulle være i tvil, matforsyning er en samfunnskritisk funksjon. Dermed øker muligheten for næringsmiddelindustrien til å opprettholde bemanningen, siden det å være definert som en samfunnskritisk funksjon gir muligheter for å få plass til barn i skoler og barnehager.

Helsedirektoratet har pålagt barnehager og barneskoler å sørge for et tilbud til barn av personell i kritiske samfunnsfunksjoner.

Tine er et godt eksempel:

– Vi har veldig god dialog med myndighetene om dette. Vi kartlegger nå situasjonen og mulighetene ved våre produksjonsanlegg, sier kommunikasjonssjef Sindre Ånonsen i Tine.

Tine har hatt sin beredskapsstab i sving i fire uker allerede.

– Per nå går produksjonen som normalt, sier Ånonsen.

Han opplyser også at Tine har permittert samtlige ansatte som jobber med produktdemonstrasjon i butikk.

LES MER | Nortura: Produksjonen går som normalt

Nortura har også en beredskapsgruppe i full sving, den er bredt sammensatt og ledes av Hanne Steen.

Stor pågang hos bransjeorganisasjonen

NHO Mat og Drikke har konkludert med at alle mat- og drikkeprodusenter er omfattet av begrepet samfunnskritiske funksjoner.

– Vi har merket særlig stor pågang rundt spørsmålet om hva som regnes som særlig samfunnskritisk virksomhet, sier kommunikasjons- og markedsdirektør Ingunn Storetvedt Eriksen.

Lørdag kom altså den klare bekreftelsen fra departementet: «Med verdikjedene menes blant annet: sjåfører, lagerarbeidere, ansatte ved distribunaler og lagre, ansatte ved drivstoffterminaler og -anlegg, ansatte i sentrale administrative funksjoner, ansatte i fôrindustrien, ansatte i husdyrproduksjon, fiskeri og havbruk, veterinærer som arbeider med husdyr, fiskeri og havbruk, ansatte i næringsmiddelindustrien og butikk- og bensinstasjonsansatte.»

– Vi setter stor pris på at regjeringen tydelig adresserer at matvareproduksjonen skal sikres. Nå står vi i en situasjon hvor næring og myndigheter jobber sammen, sier NHO Mat og Drikkes toppleder Petter Haas Brubakk.

Geir Ove Ystmark er sjef i Sjømat Norge legger til at det er viktig at en definerer tydelig slik departementet nå har gjort.

NHO Mat og Drikke bistår med råd til utfordringer som varierer fra pass av barn, arbeids- og overtid og andre spørsmål knyttet til planlegging for at dette blir en langvarig situasjon.

– Vi har stor pågang av bedrifter som arbeider med å kunne legge til rette for at produksjon av mat og drikke skal gå så normalt som mulig. Ansatte og ledere i bedriftene bretter opp armene for å stille opp i denne situasjonen, sier Ingunn Storetvedt Eriksen.

Opprettholde normalt kosthold

Direktoratet for samfunnsberedskaps (DSB) veileder definerer de samfunnskritiske funksjonene i Norge til 15 i tallet.

Forsyningssikkerhet er punkt 8, og det er her matforsyningen kommer inn. Matforsyning handler om «evnen til å sikre befolkningen tilgang til matvarer slik at tilnærmet normalt kosthold kan opprettholdes».

Denne evnen er konkret «knyttet til produksjon, import, distribusjon og omsetning av matvarer.»

DSB skriver: «Å sikre befolkningen tilstrekkelig matforsyning er grunnleggende for samfunnssikkerheten. Selv om ernæringsmessige problemer som følge av akutt og omfattende matmangel i Norge i dag generelt ansees som lite sannsynlig, kan forstyrrelser i matforsyningen føre til uro og utrygghet i befolkningen.»

DSB inkludere disse gruppene i begrepet matforsyningen: «En kjede som består av blant andre produsenter og importører, næringsmiddelindustrien, grossister, transportører og butikker. Ansvaret for matforsyningen ligger i første rekke hos markedsaktørene (primærnæringer, industri, importører, grossister og detaljister).»

Og:

«… mulige situasjoner der forstyrrelser i verdikjeden gjør at de næringsdrivende ikke kan levere nok mat til å dekke befolkningens behov. Slike forstyrrelser kan oppstå i form etterspørselssjokk, tilbudssvikt eller logistikkbrist.»

DSB understreker også at «kortvarig svikt i matvareforsyningen vil neppe utløse sult eller underernæring for folk i Norge i dag.»

LES MER | Hamstringen har startet

Innenlandsk matdekning

Landbruks- og matdepartementets (LMDs) ansvar på samfunnssikkerhets- og beredskapsområdet er hovedsakelig knyttet til matproduksjon og mattrygghet: «LMD skal bidra til å gjøre landet best mulig dekket med innenlandsk produserte landbruksvarer i en krisesituasjon og i tillegg bidra til å opprettholde forsyning av nødvendige landbruksvarer gjennom import.»

LMD har ansvaret fra bonde og frem til meieri og slakteri. Landbruks- og matministeren følger situasjonen med koronaviruset fortløpende.

– Koronasmitten vil kunne gi utfordringer for matproduksjon og videreforedling, uten at vi per nå kan si hvor store utslag dette vil gi, sier landbruks- og matminister Olaug Bollestad.

LES MER | Mattilsynet tar grep for å sikre grensekontrollen

Fôret kommer fram

Felleskjøpet Agri har tilnærmet full bemanning, men er påvirket av karantener som følge av både reiser og mulige smittetilfeller. Ingen har fått påvist smitte så langt.

– Ved siden av ansattes helse er vår største bekymring knyttet til å levere på vårt samfunnsoppdrag om å levere fôr som sikrer liv og helse til husdyr i hele Norge. Vi er leveringsdyktig og produserer/selger fôr til bonden som vanlig, sier kommunikasjonssjef Thomas Skjennald i Felleskjøpet Agri.

Beredskapsgruppen i Felleskjøpet Agri har jobbet kontinuerlig hele uka, og møtes flere møter daglig.

Ringnes omdisponerer internt

Kommunikasjonssjef Nicolay Bruusgaard i Ringnes forteller at selskapet særlig er opptatt av to ting i disse dager:

– Det første er å ivareta våre ansattes helse og på den måten bidra til den kollektive dugnaden som handler om å begrense smitten av koronaviruset. Det andre vi er opptatt av er å klare å opprettholde vår produksjon og distribusjon av vann, brus og øl i en krevende tid for Norge. Vi var tidlig ute med å etablere tiltak. Foreløpig ser det bra ut, sier han.

– Største utfordring nå?

– Å klare å prioritere ressursene vi råder over på best mulig måte. Det er nødvendig for å opprettholde fullt trykk. Vi prøver først og fremst å omdisponere interne krefter.

Bruusgaard forteller selskapet har tilstrekkelig med både varer og råvarer på lager.

Ringnes har etablert krisestab som består av ledelsen i Ringnes og noen nøkkelpersoner.