Norge har størst utfordringer med fedme og overvekt i Norden. Ny ekspertrapport foreslår tiltak for å snu trenden.

Nyheter

Ekspertpanel foreslår tiltak mot norsk fedme

Nordmenn er fetest i Norden. Nå krever et ekspertpanel tiltak, og mener differensiert sukkeravgift er aller viktigst.

Publisert Sist oppdatert

Tirsdag presenterte professor Liv Elin Torheim ved fakultetet for helsevitenskap ved Oslo Met rapporten «Sunnere matomgivelser i Norge – vurdering av gjeldende politikk og anbefalinger for videre innsats».

– Fedme bør kanskje bli et tema i den kommende valgkampen. Vi kan alle legge press på politikerne og stemme på det partiet som har den beste folkehelsepolitikken, sa Torheim under presentasjonen av rapporten.

Utviklingen går feil vei

Norge har forpliktet seg internasjonalt til å stoppe økningen i overvekt og fedme, men dette målet er ikke nådd. Utviklingen går i stedet i feil retning.

Rapporten er tydelig på tilstanden:

  • Forekomsten av overvekt og fedme blant både barn og voksne er høyere enn i de andre nordiske landene

  • I 2020 har de fleste voksne i Norge enten overvekt eller fedme: Dette gjelder tre av fire menn og seks av ti kvinner. Omtrent 1 av 4 menn og 1 av 5 kvinner har fedme, altså om lag 23 prosent av befolkningen

  • Overvekt og fedme øker blant ungdom, omtrent hver fjerde norsk ungdom lider av overvekt eller fedme

  • Samfunnskostnadene knyttet til overvekt og fedme er estimert til å være hele 68 milliarder kroner årlig i Norge

Uavhengig ekspertpanel

Torheim er blant de 34 norske ekspertene som i prosjektet Healthy Food Environment Policy Index (Food-EPI) har gjennomgått norske myndigheters arbeid med å begrense overvekt og fedme i samfunnet. Prosjektet hun har ledet er en del av Policy Evaluation Network (PEN), der fem andre europeiske land deltar.

Panelet består av 34 uavhengige norske eksperter innen ernæring og folkehelse, som har vurdert norsk politikk opp mot internasjonalt beste praksis når det gjelder å skape sunnere matomgivelser.

Prioriterte anbefalinger

Ekspertpanelet har samlet seg om 25 tiltak, prioritert etter viktighet, oppnåelighet og sosial utjevning.

Her er de tre viktigste innenfor politikken:

  • 1. Matpriser: Aktivt bruke prisvirkemidler for å vri forbruket til de matvarene befolkningen bør spise mer av. Dette inkluderer å innføre en differensiert sukkeravgift som er helsemessig begrunnet. Utrede prisvirkemidler på matvarer, slik at helsepåvirkning samt klima- og miljøavtrykk reflekteres.

  • 2. Sunnere i offentlig sammenheng: Trappe opp innsatsen for å skape sunne matomgivelser og gjøre sunne valg enkle i offentlige sammenhenger. Dette bør inkludere å pålegge kommuner krav om sunne matomgivelser i barnehage og skole. Kravet må innebære at kommuner utvikler en implementeringsplan for bruk og etterlevelse av offentlige retningslinjer for mat og måltider i skoler og barnehager, inkludert skolekantiner og -kiosker. Sette krav til at mattilbudet i offentlige sammenhenger følger kostrådene. Sette ernæringskrav til innholdet i automater på offentlig område.

  • 3. Skolemåltid: Pålegge alle kommuner å tilby et enkelt skolemåltid (som minimum består av gratis skolefrukt), med rom for lokal tilpasning og med statlig delfinansiering.

Her er de tre viktigste anbefalingene innenfor infrastruktur:

  • 1. Lederskap: Vise tydelig, kunnskapsbasert og samordnet politisk lederskap i folkehelse- og ernæringspolitikken. Dette inkluderer blant annet å forsterke og samkjøre folkehelsepolitikken ved å følge opp de gjeldende handlingsplanene på kosthold og fysisk aktivitet.

  • 2. Finansiering og ressurser: Sikre at det er tilgang på kvalifisert ernærings- og kostholdskompetanse i offentlig sektor. Dette innebærer blant annet krav til kompetanse for lærere i mat og helse-faget og stille krav til at kommuner har ernæringsressurser med relevant kompetanse.

  • 3. «Helse i alt vi gjør»: Sørge for å styrke arbeidet med ernæring i folkehelsearbeidet og at «helse i alt vi gjør» implementeres på alle nivåer. Dette omfatter blant annet å pålegge helsemyndigheter på alle nivå å gjennomføre helsekonsekvensvurderinger av all politikk som kan ha konsekvenser for matomgivelsene og befolkningens ernæring/kosthold, og utvikle egnede verktøy til dette.

Her henger Norge etter

Rapporten peker på områder hvor det er lav grad av politikk-implementering sammenlignet med beste praksis internasjonalt, men ingen av politikkområdene ble vurdert til laveste nivå:

  • Merking av menyer i restauranter

  • Regler for markedsføring på emballasje

  • Lave avgifter på sunne matvarer

  • Ernæringskrav og -kriterier i offentlige anbud

  • Lovverk og reguleringsplaner for usunn mat

  • Lovverk og reguleringsplaner for sunn mat

  • Støttesystemer for serveringsbransjen

  • Samhandlingsmekanismer hos myndighetene

  • Myndighetenes samarbeid med sivilsamfunn

  • Systembasert tilnærming med lokale organisasjoner

  • Vurdere helsekonsekvenser av annen politikk når det gjelder kosthold og ernæring

Dette er vi gode på i dag

Dette er områdene rapporten mener norske myndigheter gjør det særlig bra på:

  • Merking av mat er i tråd med Codex-standarder for ingrediensliste og næringsdeklarasjon

  • Regulering av ernærings- og helsepåstander og av sunnhetsmerking

  • Lovgivning for markedsføring av mat rettet mot barn og unge i kringkastingsmedier

  • Det er etablerte mål for kostholdet i befolkningen

  • Det er etablerte og implementerte kunnskapsbaserte kostråd

  • Mat- og ernæringspolitikken er kunnskapsbasert

  • Det er åpenhet i utvikling og gjennomføring av mat- og ernæringspolitikk

  • Det er god tilgang til informasjon

  • Det er sikker finansiering av helsefremmende myndighetsorgan

  • Myndighetene samarbeider godt med matbransjen

Tettere oppfølging

Ekspertpanelet viser til samarbeid med næringsmiddelindustrien og matbransjen gjennom for eksempel Saltpartnerskapet og Intensjonsavtalen for et sunnere kosthold, men mener myndighetene må kreve resultater i arbeidet med Intensjonsavtalen for å nå målene i avtalen og gjøre dagligvarer sunnere.

Dette inkluderer å:

  • Presse på for å få satt standarder for reduksjon av mettet fett og sukker i Intensjonsavtalen.

  • Vurdere å innføre og publisere en «rangering» av beste og verste aktører når det gjelder sammensetning av næringsstoffer i matvarer, spesielt når det gjelder reduksjon av salt, sukker og mettet fett.

Powered by Labrador CMS