Samarbeidsprosjekt om kyllingfôr har erstattet 75 prosent av den importerte soyaen med norske proteinråvarer.
Nortura
Nyheter
Bransjesamarbeid kutter soya i kyllingfôret
Andelen erter, åkerbønner, raps og andre norske proteinråvarer i norsk kyllingfôr øker i tråd med målet om enda mer bærekraftig norsk fôr.
Prior og Nortura har i løpet av året produsert de første to millioner kyllinger med fôr som har betydelig redusert innhold av importert soya.I 2020 startet et prøveprosjekt satt i gang av Nortura og Prior for å teste ut mulighetene rundt helnorsk kyllingfôr. Prosjektet Prior Norsk fôr er et samarbeid mellom Nortura, Felleskjøpet Agri, Norgesfôr og Fiskå Mølle.
– Prior har satt seg som mål å gi kyllingen et helnorsk fôr, med minst 90 prosent norske råvarer. Soya har til nå blitt benyttet som proteinråvare i dyrefôr i store deler av norsk landbruk. Ved å redusere vårt forbruk av soya i dyre- og fiskefôr bidrar dette til en mer klimavennlig matproduksjon, sier Siw Dejligbjerg Steen, konserndirektør for hvitt kjøtt og egg i Nortura.
Klimaavtrykket på selve kyllingen reduseres med 13 prosent mens klimaavtrykket på fôret reduseres med 24 prosent. Det betyr en total på 1400 tonn spart CO2-utslipp.
– Det er et mål for Prior å greie å produsere mest mulig basert på ressursgrunnlaget vi har i Norge. Det er enda en vei å gå før vi kan erstatte alt importert soya med norske proteiner, men reduksjon på over 75 prosent soya i kyllingfôret er et viktig skritt i riktig retning, sier Siw Dejligbjerg Steen.
– Kylling trenger ikke soya for å vokse og det ny-lanserte Prior Norsk-fôret viser at kyllingen vokser like bra eller bedre med mer norske råvarer i fôret. Økt bruk av norske råvarer i dyrefôr er en viktig del av vår bærekraftstrategi, og resultatene vi nå oppnår sammen Prior viser at norsk landbruk kan bli enda mer bærekraftig når aktørene samarbeider, sier Hanne Christine Øverli, som er veterinær og produktsjef for svin og fjørfe i Felleskjøpet Agri.
Det nye kraftfôret gis på samme måte som standardkraftfôret: et startfôr, et vekstfôr og et sluttfôr som er spesialtilpasset de ulike fasene av kyllingens liv.
Samarbeid med forskningsmiljøene
Prosjektet er fokusert rundt fremdyrking av nye proteinråvarer. Fôrprodusentene har lent seg på egen forskning og forskning fra Foods of Norway og NMBU for å finne frem til bærekraftige løsninger.
– Felleskjøpet Fôrutvikling har i mange år jobbet målrettet med å utvikle nye fôr-typer med økt andel norske råvarer, og en rekke alternative råvarer er testet i samarbeid med Foods of Norway. Dermed hadde vi et godt utgangspunkt da Nortura spurte om det var mulig å lage et fôr basert på 90 prosent norske råvarer – så sa vi ja med en gang, forteller Øverli.
To millioner kyllinger har allerede smakt på det nye fôret og de liker det de får.
– Når det gjelder kvalitetssikring av fôret utføres det omfattende testing og kalibrering hos de ulike fôrfirmaene. Vi har gode styringssystemer på inngang, mengde og kvalitet og overvåker resultatene fra kyllinggårdene med dette fôret nøye, sier Øverli.
Norsk mat på norske ressurser
Nortura-bonde og slaktekylling produsent Einar Høstbjør på Holleby gods i Sarpsborg holder på å teste ut det nye fôret på sine kyllinger. Han er begeistret og mener det er fullt mulig å lage bra fôr på alternative proteinråvarer:
– Det ligger i tiden at folk vil ha norsk mat produsert på norske ressurser og da synes jeg dette er spennende, sier Einar.
Begrenset areal
Han er allikevel opptatt av å nyansere bildet rundt å kutte i import og satse på dyrking av egne proteinråvarer.
– Som planteprodusent vet jeg jo at arealet som kan brukes til å dyrke korn og proteinvekster er begrensa her i landet. Det er ikke så enkelt som at vi kan kutte ut importen hvis vi bare begynner å dyrke mer erter og åkerbønner her hjemme. Hvis jeg begynner å produsere proteinvekster i stedet for korn her på min gård, må vi importere det kornet jeg ikke lenger produserer, sier kyllingbonden.
Det forskes i dag på å utnytte proteinråvarer fra proteinkilder som animalsk protein, innsekter, restavfall og jærceller fra trær.
– Norske erter og åkerbønner alene kan ikke erstatte soya som proteinkilde. Både protein fra skogen, insekter, tang og tare og biprodukter fra slakteriene kan på sikt være aktuelle løsninger. Dette jobber vi med hver dag, og flere forsøk ser veldig lovende ut, sier Øverli.
Foods of Norway ved NMBU har som mål å utvikle nye, innovative bioraffineringsteknikker for å konvertere naturlige bioressurser til høykvalitets fôringredienser for fisk og husdyr.
– Her forskes det bl.a. på å lage fôr fra biomasse fra trær. Nortura deltar tett i Foods of Norway, og har også et nystartet forskningssamarbeid med NMBU, Veterinærinstituttet og Felleskjøpet fôrutvikling for økt bruk av norsk bygg og havre i kyllingfôr, sier Atle Løvland utviklingsdirektør for utvikling av fjørfe i Nortura.
