Læringspunkter, pandemi og grensehandel

Ordet læringspunkt er blitt en del av det norske vokabularet.

Petter Haas Brubakk

Publisert 18.02.2022 - 07:37 Sist oppdatert 22.04.2022 - 08:51

Ordet blir først og fremst tatt i bruk av representanter for virksomheter som skal forklare hvorfor de ikke ber de ansvarlige for feilgrep å ta konsekvensene av egne forsømmelser, men istedenfor lar dem fortsette som før, under forutsetning av de lærer av det som gikk galt.

Denne gjestekommentaren handler om læringspunktene pandemien har gitt Norge om hva grensehandelen koster i tap av arbeidsplasser, verdiskaping og inntekter.

Det vil alltid være grensehandel mellom Norge og Sverige. Ingen ønsker en grense med reiserestriksjoner. Men frem mot 2019 fikk norske forbrukeres handel under dagsturer til andre land vokse kraftig uten at det er lett å finne spor av hva regjeringene ledet av Jens Stoltenberg og Erna Solberg, foretok seg for å begrense utviklingen.

I det siste året før pandemien anslår Statistisk sentralbyrå (SSB) at vi på 9.500.000 dagsturer til i første rekke Sverige grensehandlet for svimlende 16 milliarder. SSB peker sågar på at en pilotundersøkelse fra september 2019 «indikerer en viss underrapportering i dagens statistikk for grensehandel».

Perioden med stengte grenser under pandemien har gitt oss ny, og helt unik, innsikt i hvor stor og omfattende grensehandelen til særlig Sverige er. Mine kolleger i NHO Mat og Drikke, Gerhard Salicath og Morten Grinna Normann, har i et temanotat sett på noen av læringspunktene pandemien har gitt oss. Noen smakebiter fra dette notatet:

Dagligvaresektoren økte sin omsetning med nærmere 31 milliarder kroner i 2020. Veksten innenfor det man kan kalle grensehandelsområdene var på over 21 prosent; utenfor dette området i overkant av 14 prosent.
Salget fra Vinmonopolet økte med 42 prosent i 2020. Det samme tallet for ølsalget var 27 prosent. Det er ikke noe som tyder på høyere alkoholkonsum i befolkningen under pandemien.
Statens inntekter fra avgiftene på alkohol, tobakk, alkoholfrie drikkevarer og emballasje økte med seks milliarder kroner fra 2019 til 2020. På toppen av dette kommer merverdiavgift.
Mellom fjerde kvartal i 2019 og andre kvartal 2021 økte sysselsettingen i den landbasert mat- og drikkenæringen og dagligvarehandelen med over 4.000 nye personer. Hovedandelen av denne veksten har kommet i grensenære fylker, spesielt i Viken.

I Solberg-regjeringens siste arbeidsår fikk SSB i oppdrag å utarbeide en ny og forbedret grensehandelsstatistikk. De første resultatene av dette arbeidet forventes til sommeren. Regjeringen Støres politiske plattform slår fast at grensehandelsproblematikken skal gjennomgås, blant annet i lys av erfaringene fra pandemien, og at det skal foreslås konkrete tiltak som reduserer grensehandelen og styrker konkurransekraften til norsk næringsliv.

Tre av fem mat- og drikkeprodusenter ser at de forventer å miste markedsandeler, sysselsetting og investeringer hvis grensehandel kommer tilbake til tidligere nivåer. Læringspunktene fra pandemien må være at det er noe Norge ikke har råd til.

kommentar