Dette er et løsdriftfjøs med melkeroboter. Full overgang til løsdrift for alle vil koste inntil 23 milliarder kroner, viser nye beregninger fra Nibio.

Kåre Magnus Oma

Nyheter

Overgangen til løsdrift vil koste 18-23 milliarder

Innen 2034 må dagens 4.554 melkebønder med båsfjøs si ja eller nei til overgang til løsdrift. Prislappen blir mellom 18 og 23 milliarder kroner.

Redaksjonen

Publisert 10.03.2021 - 12:42 Sist oppdatert 11.03.2021 - 08:44

Fra 2024 gjelder også kravet kalvingsbinge. Dessuten er beite- og mosjonskravet fra samme år utvidet fra 12 til 16 uker for dem som har båsfjøs. For hele pakka anslår Norsk institutt for bioøkonomi (Nibio) et samlet investeringsbehov på 18 – 23 milliarder kroner frem mot 2034.

Omstridt, men vedtatt

Nibio har gjort beregningene på oppdrag fra Landbruks- og matdepartementet. Kravet om løsdrift for storfe er omstridt. Norges Bonde- og Småbrukerlag varslet tidligere denne uka omkamp om stortingsvedtaket.

LES MER | Her kan du lese hele rapporten fra Nibio

I rapporten blir det redegjort for status for omlegging fra båsfjøs til løsdriftsfjøs både nasjonalt og regionalt, og gjort beregninger av investeringsbehovet fremover i tid, under ulike forutsetninger.

1. januar 2034 skal alt storfe være i løsdrift. Fra å være tjoret til en fast båsplass i en tradisjonelt fjøs, skal dyrene være friere til å bevege seg og ha større rom til å vandre.

Støtte for beslutninger

En slik driftsomlegging krever omfattende investeringer for bonden. Fordi det blir gitt statlig investeringsstøtte til nye fjøs, trenger myndighetene oversikt over forventet kostnader og dagens status for hvor langt overgangen er kommet blant melkeprodusentene.

– Jordbrukspolitiske mål er viktige og melkeproduksjon er kanskje den viktigste delproduksjonen. Våre beregninger er til støtte for departementet, slik at det kan tas mest mulig korrekte avgjørelser og gjøre avsetninger til investeringstilskudd i årene frem til 2034, sier avdelingsleder Lars Johan Rustad i Nibio.

Noen vil gi seg

Han har hatt ansvar for utarbeidelse av rapporten. En av forutsetningene er at melkeproduksjonen holder seg på dagens nivå, rundt 1.500 millioner liter melk årlig.

Fra 2007 til 2019 gikk andelen båsfjøs ned fra 89 prosent til 61 prosent. Antallet melkeprodusenter med løsdrift har i samme periode økte fra 1.477 til 2.924. Gruppen med båsfjøs har gått ned fra 11. 698 til 4.554. I 2019 var 47 prosent av norske melkekyr i båsfjøs.

– Alle de 4.554 melkebøndene som har båsfjøs må ta stilling til kravet om å legge om driften til løsdrift innen 2034 og avgjøre om de vil satse videre. Trolig vil noen velge å avslutte driften og selge kvoten, kommenterer Rustad.

Dersom totalprisen blir 23 milliarder kroner, som er Nibios øvre anslag, betyr det i snitt i overkant av 5 millioner kroner per bruk med båsdrift i dag.