Barnegrøt til topps i Norges største lokalmatpris

­Røyland Gård får 200 000 kroner og Strandli Gård 100 000 kroner til henholdsvis nye bær- og osteprosjekter.

– Alle seks finalister kunne ha vunnet, sa juryleder og landbruks- og matminister Sandra Borch.

Unike produkter av høy kvalitet

Prisene ble delt ut under en lokalmatsamling i Stavanger på kvelden onsdag 19. oktober.
Juryen hadde ingen enkel oppgave. I tillegg til vinnertrioen, var klippfiskprodusent Dybvik og håndverksbryggeriene Klokk & Co og Kinn i finalen i 2022.

– Alle finalistene produserer i dag unike produkter av høy kvalitet. Samtidig imponerer de stort når det kommer til nytenkning og innovasjon. Lokalmatprodusentene driver, tross begrenset ressurser, mye av produktutviklingen i norsk dagligvare, sier Vegard Kjuus, jurymedlem og Meny-sjef.

Barnegrøtserie av urkorn

Den sorte havre, som har lykkes med havregrynsprodukter og müsli av norsk svarthavre, stakk av med hovedstipendet på 300 000 kroner. Planen er å utvikle en barnegrøtserie basert på det samme urkornet.

– Vi trenger en barnematserie laget av sunne, norske og unike lokale råvarer. Denne kategorien er i dag preget av store globale brands. Å løfte norsk matkorn inn i nye matvarer er i seg selv spennende. Samtidig kreves ekstra mot for å gå inn barnemat, hvor kravet til mattrygghet er stort, sier Kjuus.

Flere hverdagsprodukter

Røyland Gård, som i mange år har utnyttet ville bær i sine premium geleer og syltetøyer, får et stipend på 200 000 kroner for å utvikle flere hverdagsprodukter. Målet er hverdagssyltetøy av kortreiste, ville bær, men også hagebær og frukt levert av lokale bønder.

– Juryen liker vekstpotensialet som ligger i hverdagsproduktene, men ønsker også å premiere filosofien som ligger i bunn: utnyttelse av gode, rene naturressurser, sier Kjuus.

Vil utvikle ost av halloumi-typen

Strandli Gård får et stipend på 100 000 kroner, blant annet for sin plan om å utvikle en ost av halloumi-typen - en ost som for det meste importeres fra Kypros. Juryen er imponert over kvaliteten på ostene til Strandli Gård og premierer også pågangsmotet, gitt de krevende dyrkingsforholdene. Gården er en rollemodell for produsenter i Nord-Norge.

Ambisiøse vekstmål på lokalmat

Siden 2011 har Meny satset aktivt på lokalmatprodukter. Dette fordi de beriker utvalget, gir økt kvalitet, representerer norsk matkultur og ivaretar arbeidsplasser. Meny tilbyr nå 4 000 såkalte matskatter, fra 450 lokalmatprodusenter.

– Norske råvarer er i verdensklasse, og ingen utnytter dem bedre enn lokalmatprodusentene. De bruker lokale naturressurser, lager unike håndverksprodukter og bidrar til at vi får flere leverandører, snarere enn trenden mot færre, sier Kjuus.

Meny har så langt i år omsatt lokalmat for i ca. 1 milliard kroner, noe som tilsvarer drøye 6 prosent av omsetningen. Målet er å nå en andel på hele 10 prosent av omsetningen i 2025.

Jury i 2022

• Landbruks- og matminister Sandra Borch (juryleder)
• Per Borglund, redaktør i Mat fra Norge
• Odd Gisholt, dagligvareekspert og BI-professor
• Bodil Nordjore, høgskolelektor, budeie og kokebokforfatter
• Jørn Lie, kokk og driver av Gamle Raadhus og Vaaghals
• Sigrid Hjørnegård, generalsekretær, Bondelaget
• Brit Selebø i Metervare (fjorårets vinner)
• Vegard Kjuus, Meny-sjef

Juryens begrunnelse:

Den sorte havre i Våler – Hovedstipend på 300 000 kroner

«Den sorte havre har tatt i bruk urkornet svarthavre, en sort som rundt århundreskiftet ble fortrengt av hvit importert havre. Urkornet, som nå dyrkes på flere gårder i Østfold - uten sprøytemidler - har mindre karbohydrater og betydelig mer umettet fett enn havregryn fra vanlig hvit havre. Den sorte havre lager blant annet havregrynprodukter og müsli. Produktene har vunnet mange smakstester.
Nå ønsker Den sorte havre å utvikle en barnegrøtserie, fri for sukker og tilsetningsstoffer, basert på den norske svarthavren. I dag finnes det ingen barnematserie på markedet basert kun på norske råvarer og med en tydelig lokal identitet. Kategorien er preget av store globale brands.
Juryen fremhever betydningen av å løfte norsk matkorn inn i nye matvarer, samt muligheten for å få en norsk produsent inn i en kategori preget av store internasjonale aktører. Juryen ser på prosjektet som svært krevende: barnekategorien stiller blant annet store krav til mattrygghet.»

Røyland Gård i Indre Agder - Stipend på 200 000 kroner

«Røyland Gård produserer syltetøy og geleer, basert utelukkende på norske råvarer. Gården er omgitt av skog og her plukkes blåbær, tyttebær multer og granskudd til produktene. På denne måten utnyttes naturens unike, rene og næringsrike råvarer. Røyland Gårds produkter er i dag spesielt egnet som middag- og ostetilbehør.
Nå ønsker Røyland Gård å utvikle kortreist hverdagssyltetøy av ville, norske blåbær og tyttebær, samt hagebringebær og frukt levert fra lokale bønder. I dag finnes knapt hverdagssyltetøy av norske ville bær i dagligvare. Røyland Gård ønsker også å utvikle flere nye frosne bærprodukter.
Juryen fremhever den viktige utnyttelsen av norske bær og rene naturressurser i en tid med økende knapphet på mat, og understreker også vekstpotensialet som ligger i å produsere flere hverdagsprodukter.»

Strandli Gård i Grane kommune – Stipend på 100 000 kroner

«Strandli Gård driver med melke- og osteproduksjon - ved foten av Børgefjell Nasjonalpark i Nord-Norge - under mottoet fra jord til bord. Gården lager i dag tre oster som alle erprisbelønte. Med snørike vintre og korte somre, er det krevende å drive jordbruk her. Til gjengjeld sørger sommerlyset gjennom hele døgnet for gode forhold for gressdyrking, noe Strandli Gård mener gir melka unik og mer sødmefylt smak.
Målet nå er å utvikle flere nye oster: blant annet en stekeost av halloumi-typen, som treffer godt på vegetartrenden og som i dag importeres - for det meste fra Kypros. Strandli Gård ønsker også å få større konkurransekraft gjennom bedre design og emballasje.
Juryen fremhever de gode og spennende produktene til Strandli Gård, samt betydningen av å løfte frem Strandli Gård som en viktig representant for de mange dyktige lokalmatprodusentene i Nord-Norge.»

Fakta om Menys Matskattstipend

• Meny Matskattstipend ble etablert i 2015.
• Prisen deles ut til produsenter med et konkret lokalmat-prosjekt de ønsker å videreutvikle. Bærekraftig produksjon blir også vektlagt.
• En hovedvinner får i utgangspunktet et stipend på 300 000 kroner. I tillegg kan juryen dele ut stipender til andre finalister, totalt opp til kr 300 000.
• I fjor fikk Metervare 300 000 kroner for å utvikle nye pølser og for å fremme pølsemakeryrket. Balholm fikk 200 000 kroner for å redde norske plommer inn i nye desserter, mens Thorbjørnrud Ysteri fikk 100 000 kroner for nye oster og nytt formidlingssenter.
• 20 kandidater stemmes frem av Meny-Lauget i innledende runde, før de blir til 10 produsenter som inviteres til å søke, hvorav 6 ender i finalen.
• Juryen er sammensatt av eksterne fagfolk som matentusiaster og matpolitiske premissgivere. I tillegg sitter fjorårets vinner i juryen, samt Meny-sjef Vegard Kjuus.
• Vinnerne i 2022 ble offentliggjort på en matskattsamling i Rogaland 19. oktober.