Seks finalister kjemper om Norges største lokalmatpris

Alle er unike produsenter som vektlegger lokal forankring, innovasjon og bærekraft. Vinnerne offentliggjøres av landbruk- og matminister Olaug Bollestad i september.

– Vi er på jakt etter nye norske matskatter som beriker vårt utvalg og gir oss gode matopplevelser. I tillegg ønsker vi å stimulere til innovasjon og løfte frem lokal bærekraftig matproduksjon. Finalistene lager unike produkter på lokale råvarer og har spennende produktidéer på blokka, sier Meny-sjef Vegard Kjuus.

De seks finalistene består av et ysteri, et bryggeri, en fiskeforedler, en frukt- og bærpresser, en eggprodusent og en syltetøy- og geléprodusent. Blant produktidéene er ost basert på sauemelk, sodavannprodukter, røkelaksprodukter, dessertsauser av bær, ekte vaniljekrem og fersk hollandaise.

De mest innovative

Til sammen skal det deles ut 500.000 kroner ut, fordelt på en hovedvinner og eventuelt en eller flere delvinnere. Matskattstipendet ble første gang utdelt i 2015.

– Vi vil at matgründerne skal ha økonomi til å iverksette sine utviklingsprosjekter. For Meny handler satsingen på lokalmat om å ta vare på lidenskap, håndverk og lokale arbeidsplasser, sier Kjuus.

Han er imponert over innovasjonsevnen blant lokalmatprodusentene, og poengterer at det er de som bidrar til reell innovasjon i norsk dagligvare.

Han nevner blant annet Hvasser Asparges som har dyrket frem de første hvite aspargesene i Norge, Den sorte havre med unike havregrynprodukter, hele Angus-satsingen, delikatesse-potene fra Bjertnæs & Hoel, den saktevoksende Lerstang-kyllingen og fjorårsvinner Ask med sine økologiske spekepølser.

Økt interesse for lokalmat

Meny har på få år tredoblet omsetningen av lokalmat, kalt matskatter, og forventer å nå en omsetning på over en milliard kroner i 2020.

– Kundene våre verdsetter i økende grad produkter med en tydelig lokal identitet og gjerne med en lokal historie. Dette er en trend som har forsterket seg ytterligere under koronapandemien, sier Kjuus.

Offentliggjøring og jury

Hovedjuryen består av eksterne fagfolk, matentusiaster og matpolitiske premissgivere, og ledes av landbruks- og matminister Olaug Bollestad. Vinnerne offentliggjøres i midten av september.

Her er finalistene

Askim frukt- og bærpresseri har lange tradisjoner med å utvikle produkter basert på norsk frukt og bær. Hvert år tar selskapet imot rabarbra, solbær, bringebær, rips, blåbær og epler fra hageeiere – en tradisjon som har stått sterkt i generasjoner. Med økt fokus på matsvinn, kortreist og ressursutnyttelse, er interessen nå økende.

Målet er å videreutvikle dessertsauser. De vil ha god smak fra ekte norske bær og komme i resirkulerbare glassflasker med en design som er dekorativ. På flaskene vil det stå hvilke lokale gårder bærene kommer fra. Bærene som benyttes, er bringebær og kirsebær, som er vanskeligere å utnytte i matprodukter og som spisebær.

Garnvik Røkeri på Frøya. Familiebedrift og en sterk merkevare innen foredlet laks og fiskeprodukter. God smak, høy kvalitet, innovasjon, sunnhet og miljøriktig emballasje ligger som en grunnplanke.

Målet er å utvikle to nye produkter: En røkt laks basert på den franske «Label Rouge-standarden». Fisken har en annen smakskvalitet grunnet mer marine råstoffer i fôret, og fiskevelferden er strengere. Garnvik Røkeri ønsker også, i samarbeid med Måsøval, å bruke avskjær til å utvikle ferske påleggsvarianter basert på røkt laks. Dette vil gi redusert matsvinn, og helt nye produkter som ikke finnes på markedet.

Ek Gårdskjøkken, Onsøy utenfor Fredrikstad. Familiebedrift med fokus på å forvalte gården på en bærekraftig måte, og med dyrevelferd i høysetet. I dag produseres rosenkål og egg fra frittgående høner, samt at gården aler opp hønekyllinger til eggproduksjon i egne hønserier. For å sikre at eggene, uansett fasong og størrelse, utnyttes, produserer EK Gårdskjøkken hjemmelagde ferske desserter, bearnaise og aioli, og leverer eggmasse, plomme og hvite til konditorier og finbakere.

Målet nå er å utvikle pavlova med ekte vaniljekrem, en vaniljekrem som også kan brukes for eksempel i skoleboller. I tillegg ønsker gården å utvikle en fersk hollandaise.

Nøisom Bryggeri, Fredrikstad. Et mikrobryggeri som lager unike øl-produkter av høy kvalitet, og som er gode på innovasjoner med blant annet «Vill, vakker og våt» og «Tigergutt», i samarbeid med CC Cowboys. Nå produserer mikrobryggeriet også tre varianter av tonic water, kalt Tundra. Alle produktene er basert på verdier som håndverk, kortreist, bærekraft og innovasjon.

Målet nå er å utvikle flere alkoholfrie produkter i serien Tundra, både flere tonic-varianter, men også kortreiste og bærekraftige smaksatte sodavannsprodukter med lavere sukkerinnhold. Sodaene vil ha et litt voksent preg og lokale smaker og ingredienser, med blant annet bruk av humle og honning.

Røyland gård i Agder. Familiedrevet gjeste- og foredlingsgård omgitt av skog, som produserer tyttebærsyltetøy, blåbærsyltetøy og gelé av krekling og tyttebær. Bærene, som høstes i skogen som del av naturens overskudd, er sunne, rene og næringsrike. Ti ekstrahjelpere bidrar, hvorav åtte er fra bygdas ungdomsskole, dvs. halvparten av elevene.

Målet er å videreutvikle og effektivisere et mottaks- og salgsapparat for norske ville bær og vekster for videresalg til Meny-butikker, destillerier, hotell, restauranter o.l. Det inkluderer automatiske renselinjer for ville bær, noe som ikke finnes i Norge i dag.

Thorbjørnrud Ysteri, Hadeland. Produserer ost og meierivarer på melk fra egne kuer og sauer på Øvre Kjekshus Gård. Ysteriet ligger i det gamle bassenget på Thorbjørnrud hotell. Produktene er et resultat av innovasjon, tradisjon og håndverk, men også respekt for naturen og dyra. Både kvalitet og bærekraft står høysetet.

Målet er å utvikle to produkter basert på sausemelk; en brie-variant og en stekeost, Sauemelk er verdenskjent for god ysteevne og har høyere protein- og fettinnhold enn kumelk, likevel er ysting på sauemelk lite brukt i Norge. Produktene kan bli attraktive for dem med melkeintoleranse, og dem med kjennskap til andre matkulturer. «Restene» av brie-ystingen, dvs. mysen, er tenkt brukt til å lage en stekeost, som et vegetarisk grillmat-alternativ.