Totalt ble 46 produsenter, importører og forhandlere av matemballasje/matkontaktmaterialer undersøkt av Mattilsynet.

iStock

Nyheter

Mattilsynet har undersøkt matkontaktmaterialer

Resultatene er bedre enn i 2014, men ikke gode nok.

Arne Kongsnes

Publisert 01.10.2020 - 08:09 Sist oppdatert 01.10.2020 - 13:01

I et nasjonalt tilsynsprosjekt har Mattilsynet vurdert sporbarhet og samsvarserklæring for matkontaktmaterialer.

Sjekket plast, papp og papir

Totalt ble 46 produsenter, importører og forhandlere av matemballasje/matkontaktmaterialer undersøkt. I prosjektet ble sporbarhet for matkontaktmaterialene vurdert. Alle virksomhetene hadde etablert et slikt system, med mulighet for sporing et trinn fram og et trinn tilbake, skriver Mattilsynet i en pressemelding.

LES MER | Hele rapporten om matkontaktmaterialene kan du lese her

Videre ble dokumentasjon i form av samsvarserklæringen som fulgte totalt 77 matkontaktmaterialer (64 i plast og 13 i papp/papir) vurdert. Slike erklæringer skal følge matkontaktmaterialene gjennom alle ledd i kjeden fram til siste ledd før detaljist, og skal blant annet gi informasjon om hva materialet består av og hvordan det er ment brukt. Matkontaktforskriften stiller krav om samsvarserklæring for alle typer matkontaktmaterialer.

Mye stammer fra Asia

70 av produktene (91 prosent) hadde en slik erklæring. I en lignende undersøkelse i 2014 var det samme tallet 78 prosent. De fleste av materialene som ikke hadde samsvarserklæring hadde opprinnelse i Asia, men var importert via land i EØS. Bare 60 prosent av samsvarserklæringene ble vurdert til å gi tilstrekkelig informasjon for å sikre trygg bruk av matkontaktmaterialet. I disse tilfellene iverksatte aktuelle virksomheter tiltak for å sikre trygg bruk av matkontaktmaterialene.

Ansvarlige trenger mer kunnskap

Kunnskap om innholdet i samsvarserklæringen ble vurdert som god hos bare 60 prosent de ansvarlige i virksomhetene. Resultatet var likt for begge materialtyper.

Merkingen av matemballasjen var langt bedre. 91 prosent (70 av 77) hadde merket matkontaktmaterialene i tråd med regelverkskravet slik at brukeren fikk informasjon om bruksområde og eventuelle begrensninger i bruken.

– For om lag 40 prosent av samsvarserklæringene vi vurderte var ikke kvaliteten på informasjonen god nok. I flere tilfeller var heller ikke informasjonen tilstrekkelig dokumentert. Dette, sammen med stadig utvikling og bruk av nye materialer som ikke er like detaljregulert som plast, gjør at Mattilsynet må fortsette å ha god kommunikasjon med bransjen, gi veiledning og føre tilsyn med matkontaktmaterialer og dokumentasjonen som skal følge disse fram til siste ledd før detaljist, sier prosjektleder Ågot Li i Mattilsynet.

Funnene ble presentert for Emballasjeforeningen, NHO Mat og Drikke og andre organisasjoner i et bransjemøte i september.

Endringer kommer

Anna Karlsen er fagsjef matpolitikk i NHO Mat og Drikke. Tidligere i år kommenterte hun EUs «farm to fork»-strategi, en del av European Green Deal. Der er og emballasje og matkontaktmaterialer berørt.

– Riktig emballering av mat er et viktig bærekraftelement. Det er et behov for mer kunnskap både i EU og Norge om emballasjematerialer, muligheter for bruk av gjenvunnet materiale til mat og eventuell risiko for overføring av uønskede stoffer fra det resirkulerte plastmaterialer til maten. Ny kunnskap vil blant annet føre til revidering av regelverket som også vil påvirke norske produsenter, forklarer Karlsen.

Nestlé, verdens største matprodusent, har satt seg høye mål for bruk av resirkulert emballasje. Nå satser de stort på kunne bruke resirkulater også til matvarer. I dag er det ikke tillatt, skriver nettstedet Packnews.