Smekkfullt: Under normale tilstander er det slik det ser ut i helgene på Nordby Shoppingcenter i Sverige. Skal vi tilbake dit når pandemien er over, eller vil norske myndigheter ta grep?

Kommentar

På grensen til flere gjennomslag?

Frps påtroppende leder Sylvi Listhaug har varslet krig mot særavgiftene, og har allerede vunnet et viktig slag da en rekke avgifter ble redusert i statsbudsjettet for 2021.

Ingvill Størksen

Publisert 05.05.2021 - 07:26 Sist oppdatert 22.04.2022 - 08:51

Et samlet Storting krever bedre kunnskap om grensehandel. Neste slag i kampen mot grensehandel står i revidert statsbudsjett.

I korona-året 2020 har vi fått fasiten på hvordan dagligvare- og matmarkedet i Norge hadde vært uten grensehandel. Det har blitt stadig vanskeligere å overse hvor mange arbeidsplasser, og hvor stor verdiskapning som går tapt som følge av grensehandelen. Reduksjonen i avgiftene på alkoholfrie drikkevarer, avvikling av sjokolade- og sukkervareavgiften, og reduksjoner i avgiftene på øl, vin og snus er en svært god start. Likevel er det neppe nok til at lokkeropet fra svenskegrensen stilner.

Mens regjeringspartiene forhandler seg frem til et felles forslag til revidert nasjonalbudsjett, forhandler matbransjen med helsemyndighetene for å bedre kostholdet i befolkningen. Et viktig krav fra bransjens side er nettopp bedre tall på hvordan den reelle kostholdsutviklingen i Norge er.

På den ene siden har handel og produsenter arbeidet hardt for å få ned innholdet av salt, sukker og mettet fett i varene som selges i Norge. Helsedirektoratets tall over utviklingen viser at sukkerforbruket stuper. Samtidig viser omsetningstallene for 2020 det matbransjen har advart om i mange år: Grensehandelen med usunne varer er enorm. Når grensen mot Sverige har vært stengt, har nordmenn kjøpt de usunne varene sine her i landet i stedet.

Hamstring i Sverige slanker kun statskassen. Selv om avgiftsnedsettelsene i statsbudsjettet var en god start, trengs det kraftigere lut for å sikre at arbeidsplasser og verdiskapning forblir i Norge selv når grensene åpnes.

Til tross for avgiftsreduksjonene i 2021 er det langt igjen til svensk avgiftsnivå på typiske grensehandelsvarer. Norske bedrifter vil selv etter avgiftsreduksjonen på alkoholfrie drikkevarer betale over 3 mrd. kroner i avgift på disse varene, inkludert drikkevareemballasjen. Avgiftene på alkohol og tobakk ligger fortsatt skyhøyt over Norges naboland. Virke mener derfor at nedtrappingen av særavgiftene på grensehandelsvarer må fortsette med sikte på at avgiftsnivået nærmer seg svensk nivå. Grunnavgiften på drikkevareemballasje rammer gjenvinningsemballasje fremfor glass som kastes. Det er på høy tid å legge om avgiften til en materialavgift som premierer ikke-fossilt materiale, og bidrar til mer sirkulær økonomi.

Regjeringens forslag til revidert statsbudsjett legges frem 11. mai. Det er fortsatt viktige krav igjen å slåss for.

kommentar