Butikker holder stengt i Oslo sentrum på grunn av nedstengning da koronaviruset medfører høye smittetall. Foto: Lise Åserud / NTB

Nyheter

Kan bli vanskelig å betale ut lønn uten raske grep

Ifølge Virke har nedstengte bedrifter lønnsutgifter på 2,1 milliarder kroner nesten uten inntekter. I et brev ber de statsministeren sikre at ansatte får lønn.

NTB

Publisert 19.03.2021 - 09:55 Sist oppdatert 22.04.2022 - 08:51

Tallene viser også at 31 prosent av virksomhetene i de nedstengte kommunene sier at det er stor fare for at de ikke kan møte sine forpliktelser, som lønn, de neste månedene. 19 prosent sier det er reell risiko for konkurs.

Når bedrifter stenger ned, har arbeidsgiveren plikt til å betale lønn de ti første dagene av permitteringstiden. Denne tiden må kuttes til to, ber Virke om i et brev til statsminister Erna Solberg (H) og arbeids- og sosialminister Torbjørn Røe Isaksen (H).

Ifølge Virke har arbeidsgivere i Viken, Oslo, Bodø, Brønnøy, Færder, Tønsberg og Holmestrand rundt 180 millioner kroner i lønnsutgifter hver dag til arbeidstakere som ikke får gjort jobben sin, og dermed heller ikke gitt bedriften inntekter.

I tillegg kommer arbeidsgiveravgift, og til sammen blir det 2,1 milliarder kroner i utgifter uten inntekt i en tidagersperiode, skriver Virke.

– Lønn til ansatte er så høyt prioritert at det som regel er den siste forpliktelsen en arbeidsgiver ikke innfrir. Men nedstengingene i de 77 kommunene setter de nedstengte bedriftene i en svært vanskelig situasjon, sier Ivar Horneland Kristensen, administrerende direktør i Virke, til NTB.

– Svært presset

– I Oslo har virksomhetene som nå er stengt ned, i beste fall hatt to uker med noen mulighet for drift i første kvartal. Likviditeten er svært presset for mange små og mellomstore virksomheter i de nedstengte kommunene, sier Kristensen.

Han er klar på at det haster å få på plass en løsning for de nedstengte bedriftene.

– Lønn utgjør mellom 30 og 80 prosent av disse bedriftenes kostnader. Konsekvensene av å måtte bære fulle lønnskostnader i to uker uten inntektsbringende aktivitet er åpenbart krevende. Lønn kalles ofte «variable kostnader», men på to dagers varsel er ikke lønnskostnadene til en liten eller mellomstor bedrift «variable». De er uunngåelige, sier Kristensen.

Foreslår løsning gjennom Nav

Virke skriver i brevet til statsministeren at det er viktig for arbeidsgiverne å få kuttet perioden til to dager, eventuelt at alle utgifter for dag 3 til 10 blir refundert. Dette må gjelde alle bedrifter som har vært stengt ned fra 23. januar i år, mener Virke.

Arbeidsgiverforeningen mener det er viktig at denne refusjonsordningen i så fall ikke blir del av kompensasjonsordningen for næringslivet. Det er fordi de fleste små- og mellomstore bedrifter ikke har mulighet til å betale ut lønn etter en periode med nedstengt aktivitet og få inntekter mens de venter på å få dette refundert.

Virke ber om at det opprettes en særskilt refusjonsordning under Nav for alle lønnskostnader over to dager i arbeidsgiverperioden.

– Når nedstengingene kommuniseres med timers varsel, gir det bedriftene ingen tid til å tilpasse seg. De blir stående med hele regningen, sier Kristensen.

(©NTB)