Kunnskapsminister Tonje Brenna (Ap) vil gi elever rett til videregående skole på ubestemt tid. Foto: Håkon Mosvold Larsen | NTB
Nyheter
Ny opplæringslov kan få flere til å fullføre restaurant- og matfag
Forslaget om at elever skal ha rett til videregående opplæring fram til de fullfører kan bedre den lave gjennomføringen i restaurant- og matfag.
Regjeringen legger også fram forslag som innebærer at elever skal kunne ta flere fagbrev.
Viktig utvidelse
– I dag er det slik at man har tre år på å fullføre, men i fremtiden er det slik at man kan fortsette på skolen til man er ferdig. Dersom man for eksempel stryker i et fag, kan man fortsette til man er ferdig, sier kunnskapsminister Tonje Brenna (Ap) til NRK.
Hun tror ikke at dette vil føre til at elever tar videregående skole over flere år for å få bedre karakterer.
– Jeg tror tvert imot at de vil gjennomføre og komme seg videre i arbeid eller utdanning. Dette er store og viktige utvidelser av elevenes rettigheter, som først og fremst skal gi de som trenger flere år til å fullføre, og det skal gi elevene mulighet til å ombestemme seg, sier hun.
Svak gjennomføring
Ingen studieretninger har lavere fullføringsgrad enn restaurant- og matfag, til tross for god tilgang på læreplasser. Hele mat- og måltidsbransjen sliter med rekrutteringen. En av grunnene er at bare 51,2 prosent av elevene som startet på restaurant- og matfag fullfører i løpet av seks år. Det viser tallene som Statistisk sentralbyrå (SSB) la fram sommeren 2022.
En rekke nye forslag
Regjeringens nye opplæringslov innebærer også lovfestet oppfølging av fravær, samt lovfestet tilbud for elever med manglende språkkunnskaper.
Det foreslås også rett til å ta et nytt fagbrev, selv om man har ett fra før eller man har fullført med studiekompetanse. I dag har elevene kun rett til å ta ett fagbrev og ikke rett til å begynne på yrkesfag hvis man har tatt studieforberedende.
I dag har man kun rett til å velge videregående opplæring én gang, men nå foreslås det at man kan velge så mange ganger på nytt fram til man fyller 19 år.
Trer i kraft fra skolestart 2024
Den nye loven legges fram fredag og er sendt til Stortinget. Den skal etter planen tre i kraft fra skolestart 2024.
Utdanningsdirektoratet har fått i oppdrag å utarbeide forslag til forskrifter til den nye loven. De vil bli sendt på høring senere i 2023. Direktoratet skal også jobbe med implementeringen av det nye regelverket, slik at alle skoleeiere er forberedt når de nye reglene trer i kraft.
Tommel opp fra Høyre
Høyre er positive til forslagene. Partiets skolepolitiske talsperson, Jan Tore Sanner, påpeker at det var Solberg-regjeringen som sendte forslaget til ny opplæringslov på høring i 2021.
– Fullført skolegang med fagbrev eller vitnemål i hånden er selve inngangsbilletten til arbeidslivet. Det er fint at de som trenger mer tid på å fullføre videregående, nå får det, sier Sanner.
Fakta om forslaget
- Rett til å ta videregående opplæring til du fullfører. Hvis du stryker i ett eller flere fag på videregående, eller avbryter underveis, har du rett til opplæring helt til du har fullført videregående. Ungdom har i dag som utgangspunkt bare rett til tre års opplæring.
- Rett til å velge videregående opplæring på nytt så mange ganger du vil fram til søknadsfristen det året du fyller 19 år. I dag har du bare rett til ett omvalg.
- Rett til å ta et nytt fagbrev, selv om du har ett fra før, eller du har fullført med studiekompetanse. I dag har du kun rett til å ta ett fagbrev, og du har ikke rett til å begynne på yrkesfag hvis du har tatt studieforberedende.
- Lovfeste at skolene skal følge opp elever som har fravær. Plikten skal bidra til å forebygge fravær og hindre at fraværet blir for høyt for den enkelte eleven. Også i dag skal skolene følge opp elever med fravær, men dette står ikke eksplisitt i loven. Lovfesting bidrar til at denne plikten tydeliggjøres.
- Lovfeste at fylkeskommunen skal sørge for at elever får en trygg og god overgang fra grunnskolen til videregående opplæring. I dag er det slike regler for overgangen fra barnehagen til grunnskolen, men ikke i overgangen fra grunnskolen til videregående.
- Lovfeste at fylkeskommunen skal ha et opplæringstilbud i overgangen til videregående for elever som mangler faglige forutsetninger eller språklige forutsetninger, for å kunne delta i og bestå videregående opplæring. Ett eksempel på et slikt opplæringstilbud er kombinasjonsklasser, hvor den enkelte får grunnskoleopplæring kombinert med fag på videregående nivå.
- Lovfeste at fylkeskommunen skal sørge for at de som har læretid i bedrift får tilgang til rådgiving om utdanning og yrkesvalg, og rådgiving om sosiale og personlige forhold.
- Utvide oppfølgingstjenestens målgruppe, ved at tjenesten skal følge opp unge helt opp til 24 år, og ikke bare opp til 21 år slik som i dag. Dette betyr at flere unge som har falt utenfor skole og arbeid vil kunne hjelpes inn i kompetansefremmende tiltak som kan gjøre den enkelte kvalifisert for arbeidslivet.
Kilde: Kunnskapsdepartementet
