Næringskomiteen på Stortinget har avvist SVs forslag om tiltak mot urimelige matpriser. Foto: Gorm Kallestad | NTB

Nyheter

Ingen strakstiltak mot «urimelige matpriser»

Næringskomiteen på Stortinget sier nei til strakstiltak, og mener dagligvarekjedene «ser ut til å absorbere en stor del av de økte kostnadene».

Arne Kongsnes

Publisert 23.03.2023 - 13:32 Sist oppdatert 23.03.2023 - 14:39

31. januar 2023 fremmet SV-representantene Torgeir Knag Fylkesnes, Audun Lysbakken og Kirsti Bergstø dette forslaget i Stortinget:

«Stortinget ber regjeringen iverksette tiltak etter pristiltaksloven dersom det viser seg at prisene satt ut til forbruker fra dagligvareaktørene 1. februar 2023, er urimelige.»

Steg mindre enn ventet

Næringskomiteens flertall avviste tirsdag denne uka forslaget, som altså ble fremmet dagen før prisvinduet 1. februar åpnet. Der tok Norgesgruppen med Kiwi resten av bransjen på senga med å øke prisene langt mindre enn ventet og også videreføre såkalt prislås på en rekke produkter.

Fasisten fra Statistisk sentralbyrå (SSB) viste også at prisveksten i februar ble lang mindre enn ventet: I februar i fjor steg prisene på mat og drikke med 4,5 prosent, i år bare med 1,6. Tolvmånedersveksten faller til 8,8 prosent.

LES MER | Svenske matpriser har steget mer enn dobbelt så mye som de norske

«Komiteen registrerer at det ser ut til at dagligvareprisene hos lavprisbutikkene ikke har økt særlig etter 1. februar 2023, og at sisteleddet i verdikjeden ser ut til å absorbere en stor del av de økte kostnadene». Sisteleddet her er nettopp dagligvarekjedene.

Ikke brukt siden 1994

Næringskomiteen har også bedt næringsminister Jan Christian Vestre vurdere forslaget. Han svarte i brevs form 14. februar.

Vestre viser til at prisregulering benyttes sjelden, fordi det er et inngripende tiltak som kan ha store utilsiktede konsekvenser.

Forrige gang det ble brukt, var under OL på Lillehammer i 1994. Det ble det satt en maksimalpris på overnatting.

«Dette var en forskrift for et avgrenset område, for en kort tidsperiode og for et lite antall produkter. Maksimalpriser på mat er langt mer komplisert og vil ha kunne ha langt større konsekvenser for langt flere mennesker. En dagligvarebutikk inneholder normalt flere tusen produkter. Å sette maksimalpriser for alle disse er lite hensiktsmessig. Videre vil det være svært krevende å håndheve maksimalpriser for flere tusen varer», skriver statsråden.

Maksimalpris på munnbind ble også vurdert under pandemien, men ikke iverksatt.

Deler SVs bekymring

Selv om SV-forslaget ble avvist, heter det i komiteens innstilling at den «deler forslagsstillernes bekymring knyttet til økte matvarepriser» og peker også på at «konkurransen over tid ikke har vært god nok i hele verdikjeden».

Arbeiderpartiet og Senterpartiet viser også til regjeringens tipunktsplan for bedre konkurranse i dagligvaremarkedet, Vestres svarbrev og til «at makspris vil sette prismekanismen ut av spill og i verste fall føre til vareknapphet. Det er ikke en situasjon disse medlemmer ønsker å utsette norske forbrukere for».

LES MER | Nå skal den særnorske matprismodellen granskes