Jordbruksoppgjøret har betydning for prisen på alt fra pizza og sjokolade til supper og sauser.

Kommentar

Viktig oppgjør for verdikjeden

Det er igjen klart for årets jordbruksoppgjør hvor bondeorganisasjonene og staten møtes for å inngå en jordbruksavtale. Utfallet har stor betydning for konkurransekraften til norsk matindustri.

Håkon Mageli

Publisert 29.04.2021 - 07:05 Sist oppdatert 22.04.2022 - 08:51

Jordbruksoppgjøret bestemmer hvilke priser bøndene skal få for råvarene sine, hvor store budsjettoverføringene skal være og ikke minst hvordan denne kaken skal fordeles. Verken handel eller industri er part i forhandlingene. Det er Norges Bondelag og Norsk Bonde- og Småbrukarlag som skal enes om et felles krav på vegne av landbruket, og som deretter blir overlevert regjeringen ved Landbruks- og matdepartementet. Det er også de to bondeorganisasjonene som mottar statens tilbud om lag en uke eller to etter at kravet blir levert og deretter bestemmer seg for å gå videre med forhandlingene eller ikke.

Som regel velger partene å møtes til forhandlinger. Og målet er at de skal være ferdige til 17. mai. Dersom en eller begge bondeorganisasjonene blir enige med staten om en jordbruksavtale, går jordbruksavtalen til Stortinget for godkjennelse. Dersom det blir brudd i forhandlingene, går statens tilbud til Stortinget.

Fra sidelinjen er det all grunn til å følge interessert med hvis du tilhører norsk dagligvarehandel eller matindustri. Jordbruksoppgjøret har betydning for prissettingen av en rekke varer, som meieriprodukter, korn/mel, poteter og grønnsaker.

Den delen av matindustrien som gjelder bearbeidede jordbruksvarer (Råk-industrien), er direkte berørt av jordbruksoppgjøret. Råk-varer er industrielt bearbeide jordbruksvarer som pizza, sjokolade, supper og sauser. Prinsippet, som er hjemlet i EØS-avtalens protokoll 3, er at tollsatsene på importvarer skal utjevne for råvareprisforskjeller mellom EU og Norge, og kun dette. På denne måten skal norskproduserte varer og varer fra EU kunne konkurrere på like vilkår. Norske myndigheter kan gi såkalt prisnedskrivningstilskudd til industrien dersom tollsatsene alene ikke kompenserer for råvareprisforskjeller mellom EUs og norske markedspriser. Denne ordningen er en del av totalrammen partene i jordbruksoppgjøret forhandler om.

Råk-industrien er en av landbrukets største kunder og spiller en viktig rolle for produksjon og sysselsetting i jordbruket. 29 000 melkekyr på om lag 1.000 gårder produserer melk til pizzaost og melkepulver til sjokolade og iskrem. Dette utgjør cirka 15 prosent av den totale melkeproduksjonen. I tillegg inngår 75 prosent av det norske matkornet, 22 prosent av bærproduksjonen og 11 prosent av eggproduksjonen i fremstilling av Råk-varer. Nærmere 3.000 årsverk i primærjordbruket produserer råvarer til Råk-industrien. Råk-industrien sysselsetter selv 16.900 personer, det vil si 44 prosent av alle oss som jobber i den jordbruksbaserte matindustrien (kilde: Nibio).

Råvareprisforskjellene mellom Norge og EU har økt over tid og er i dag betydelige. Prisnedskrivningsordningen er derfor avgjørende for konkurransekraften for vår del av næringen.

Råk-ordningen har siden midten av 1990-tallet hjulpet regjeringer av skiftende farge med å oppfylle Stortingets mål om jordbruk over hele landet, og har samtidig bidratt til å opprettholde en konkurransedyktig matindustri. I de årlige jordbruksforhandlingene har partene poengtert behovet for å sikre matindustrien i Norge konkurransekraft. Vi er godt fornøyde med at dette blir sagt så tydelig, men det forutsetter at myndighetene følger opp i praktisk politikk.

For Orkla er det avgjørende at vi har en Råk-ordning som gir forutsigbarhet for industrien, og som fortsatt gjør det fornuftig å investere i Norge.

kommentar