Yoghurt er faktisk ikke noe annet enn syrnet melk. Natursyrnet melk har vært brukt av mennesker i årtusener. Når melk står i temperert luft, vil melkesyrebakterier spalte melkesukkeret til melkesyre. Dette gjør syrnet melk mer holdbar enn søt, og det gir den sin helt spesielle smak og konsistens.
Hva er hemmeligheten?Rundt år 1900 begynte den russiske mikrobiologen og senere Nobelprisvinner Ilja Metnikov, å forske på yoghurt på Pasteur-instituttet i Paris. Han anså bulgarsk surmelk som «menneskenes forbundsfelle i kampen mot alderdommen».Faktum er at mennesker Abkhasia i Georgia, som er kjent for sine svært gamle mennesker, ofte spiser over én liter yoghurt hver dag! Dette visste den russiske mikrobiologen, men han visste ikke hva det var i yoghurten som ga den sine egenskaper.Etter hvert oppdaget han bakteriene med de halsbrekkende navn Lactobacillus bulgaricus og Streptococcus thermophilus, og han fant ut at disse bakteriene ikke bare syrner melk til yoghurt, men at de også gir den en helt spesiell frisk smak. Den syrnede melken ga han navnet yoghurt. På tyrkisk betyr yoghurt syrnet melk. Det var altså en russer i Paris som ga en bulgarsk surmelk et tyrkisk navn, som etter hvert er blitt et internasjonalt begrep. Yoghurten kom til Norge i 1950-årene, og da først som naturell vare. Senere er det blitt utviklet en rekke forskjellige yoghurtvarianter.
Anvendelsesområder I India betraktes yoghurt som gudenes føde, i Persia brukte kvinnene yoghurt som hudkrem for å fjerne rynker. I dag er de fleste enige om at yoghurt heller bør spises enn å brukes som kosmetikk, og yoghurt kan benyttes som måltidstillegg, dessert, til dressing, dessertsauser og lignende. De fleste bruker yoghurt som et lite mellommåltid i en stresset hverdag.
SalgYoghurt er i dag en av de 15 største varegrupper i norsk dagligvarehandel, og i 1999 passerte den totale omsetning av yoghurtprodukter 700 millioner kroner. Dette representerer en vekst på 3% fra 1998 og på hele 12% fra 1997.Yoghurt er med andre ord en produktgruppe i sterk vekst i Norge. Så har vi da også et betydelig potensiale i forhold til våre nære naboland som Sverige og Finland, hvor de i 1998 konsumerte henholdsvis 9,7 og 16 liter yoghurt pr innbygger. Samme år spiste hver nordmann 6,8 liter, så at det bør være et vekstpotensiale i kategorien er hevet over tvil.
ProdukterI 1950-årene kom altså yoghurten til Norge. I lang tid var bare den naturelle varianten å finne i butikkhyllene. Først tidlig på 70-tallet fikk vi yoghurt med frukt og bærtilsetning.Etterhvert begynte utviklingen å skyte fart, og vi fikk drikkeyoghurt, luksusyoghurt og lettyoghurt. Den litt mer fettholdige luksusyoghurten måtte vike for lettbølgen på slutten av 80-tallet, men stadig nye og mer spesialiserte varianter ble lansert.Begynnelsen av 90-tallet ga oss Litago yoghurt, Go''morgenyoghurt med müsli samt Duo-yoghurt med frukt og bærsauser i egne kammere. Sist på 90-tallet ble yoghurtmousse lansert, og det er bare i Norge av de nordiske land vi finner dette produktet. Samtidig har nye merker dukket opp i hyllene.
Større pakkerFremdeles ligger vi etter land som Frankrike og England når det gjelder varianter innen yoghurtkategorien, men at det særlig det siste tiåret har skjedd mye, er det ingen tvil om.At det også læres av utlandet når det gjelder emballasjeløsninger, gir seg til kjenne ved at yoghurt selges i stadig større forpakninger. Etter modell fra øl- og mineralvannsbransjen er det de siste år lansert flerpakkløsninger også på yoghurt. Fire i én pakke er nå regelen snarere enn unntaket, og vi vil nok om ikke lang tid også se pakker med åtte begre.I store «yoghurtland» som Frankrike finnes nesten uten unntak flerpakkløsninger, med så mye som 32 begre i en pakke. Om nordmenn flest er modne for disse mammutpakkene, vil tiden vise, men det spises stadig mer yoghurt her til lands.
